2017:2 HMT nyhetsbrev
Kirkenes - Sykehusutbyggingskonferansen 2017
Dag 1 – Velkommen til Sør-Varanger
Ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen, ønsket som første foredragsholder velkommen til Kirkenes, ikke bare til Norges geopolitiske sentrum men også til Norges første lokalisasjon for et sykehus bygget av moduler. Eller seksjoner, som vi senere skulle få høre om. Rafaelsen hadde mye på hjertet og satte oss i den rette stemningen og på riktig sted på kartet; dit vi var kommet med direktefly fra ett sentralt sted i Norge, Oslo, til det andre sentrale stedet, Kirkenes.
Nye Kirkenes sykehus har stor verdi for landsdelen og legger grunnlag for styrking av infrastruktur og beredskap, samt styrker det interkommunale samarbeidet i Øst Finnmark. Men samarbeidet går langt ut over landsdelens grenser. I dag er reiseliv største næring i Kirkenes, en kommune med rundt 10 000 innbyggere. Med direkte forbindelser Oslo, Moskva og Shanghai! Kirkenes er et sted med gamle røtter, med minner om bosettinger fra 10 000 år tilbake, et sted med kystkultur og gruveindustri, og gamle samiske funn. Og kanskje vil framtiden bringe oljefunn i Barentshavet og ny aktivitet. Barentshavet gir uansett rikt fiske, med Kirkenes som største eksportør av kongekrabben. Som kjøpere av kongekrabben er Kina godt til stede i Kirkenes, og etablerer seg med virksomhet her. Og mellom Finnmark og Kina er Russland! Grensen mot Russland ble dratt i 1826 og er viktig i norsk utenrikspolitikk i dag. Den legger grunnlaget for samarbeid og vennskap med den russiske befolkningen, og lenge før grenseavklaring, forelå avtaler med Russland, bl.a. om beiterettigheter i 1526. For ikke å snakke om planene om jernbane mellom Rovaniemi i Finland og Norge.
Kirkenes er en lakmustest på forholdet mellom øst og vest, det nærmeste Norge kommer New York!
Introduksjonen til stedet, kommunen og landsdelen fikk et dypere perspektiv med professor Einar Niemi sin historiske gjennomgang av Norges grenserelasjoner med Russland. Niemi er professor ved UiT/ Norges arktiske universitet, og med konferansens helsevinkling så han mulighet for å komme tilbake ved en annen anledning og forelese om den medisinske historien i Finnmark, en usedvanlig og innholdsrik historie. Det kom tidlig distriktsleger til Finnmark, med ansvar for daglig pleie, stell av syke og forskning. Helt nye medisinske utfordringer ble forsket på, så som livsstilssykdommer.
Et grenseland defineres av et sett av kriterier. Et grenseområde både skiller og binder. Grensen har vært porøs, og selv under den kalde krigen var det huller. Niemi introduserte oss for ulike faser, helt tilbake til 1300- tallet og fram til i dag; om Nordkalotten som møtested for mange kulturer. Om den brente jords taktikk under krigen, det å være flyktninger i eget land, og om NATOs nordligste utpost under den kalde krigen. I vår tid Stoltenberg om den euroarktiske regionen og Kirkenes som bro mellom øst og vest.
Etter at alle deltakerne fra mange land, var godt introdusert til Finnmark, kunne direktør for Finnmarkssykehuset, Eva Håheim Pedersen, gi oss et oversiktsbilde over det komplette sykehuset i en stor region. Finnmark er det største fylket i areal, med størrelse som Danmark, men med færrest mennesker. Befolkningsgrunnlaget er 75 000 innbyggere. Finnmarkssykehuset er ett av helseforetakene i Helse Nord, og har sine helt spesielle utfordringer.
Det har vært stort fokus på å etablere et rekrutteringssystem for spesialister, for å unngå korte opphold der legene kommer for noen år og reiser igjen, og en ser et stabilt miljø over mange år. Det er to lokalsykehus i Finnmark, i Kirkenes og Hammerfest, med 50 mils avstand. Og det er ytterligere 50 mil til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som ligger i Tromsø. Store avstander og mye vær gir fokus på desentralisering og ambulerende tjenester. Samiske kjerneområder i regionen er et annet satsningsområde, der tolketjenesten er en viktig del av satsningen, og sykehuset har også en egen Russlands gruppe. Finnmarkssykehuset har 4 pågående bygge- og utviklingsprosjekter i fire ulike faser. En liten organisasjon med en stor geografi, går en utfordrende, krevende og spennende tid i møte.
Så over til prosjektet det nye sykehuset i Kirkenes. Prosjektansvarlig/ drifts- og eiendomssjef ved Finnmarkssykehuset Øyvin Grongstad har fulgt prosjektet siden starten, og ga et godt bilde av hvordan vurderingen av eksisterende sykehus/ bygningsmasse ga grunnlaget for å tenke nytt. Det gamle sykehusets egnethet ble den avgjørende grunnen til at nybygg ble riktig valg, med en logistikk og flyt som hadde utviklet seg noe tilfeldig og over tid. Med det nye sykehuset ønsker en å oppnå en bedre driftseffektivitet.
Michael Ramm Østgaard, prosjekteringsgruppelder fra Momentum Arkitekter, og dagens møteleder, introduserte oss så for det nye sykehusets utforming, innhold og planløsninger, og fortalte hvordan tidligfaseveilederen var lagt til grunn for planleggingen. For de prosjekterende var det en god start at avklaringen om å bygge på ny tomt var tatt, og gjennom prosjektet ble første tomt ved Tredjevann i skisseprosjektet erstattet av dagens tomt ved Andrevann. Oppstart skisseprosjekt var i januar 2010, og første pasient planlegges juni 2017. Lokalsykehuset har 46+8 senger og er ca. 22 000 m2. Det er bygd med sokkel og to etasjer, og legger seg lavt og fint i terrenget med en mørk prepatinert zinkkledning. Sengefløyene kontrasterer med en lysere kledning. Det er lagt vekt på mulig utvidelsesmulighet med klare forbindelseslinjer. Dette er det både det første passivsykehuset og første sykehus bygget opp av seksjoner.
Prosjektleder Gunnar Stumo fra OEC-gruppen ga en god innføring i arbeidet med planlegging av det nye sykehuset, og hvordan gjennomføringsstrategien ble endret etter forprosjekt, med redusert kostnadsramme. Det ble vurdert andre byggemåter og annen entreprisestrategi. Bygget ble delt opp i flere entrepriser, tilrettelagt for alternativer, og ble tildelt to utførende entreprenører; Kirkenes Byggservice lokalt og tyske Cadolto som leverandør av seksjoner. Stumo forsterket bildet vi hadde fått i løpet av dagen, Nye Kirkenes Sykehus er – som alle andre sykehusprosjekter – et unikt prosjekt! Men det er kanskje mer spesielt enn mange andre, altså et spesielt unikt prosjekt.
Og til slutt denne dagen fikk vi se hvordan kunsten skal finne plass i nytt sykehus, ved leder for kunstprosjektet Bård Rane. Han fortalte om kunstblogg, flytting og rehabilitering av kunst fra det gamle sykehuset, og nye spennende prosjekter med skulpturer ved hovedinngang og inne i sykehuset.
Dag 2 – Befaring, debatt og oppsummering
Nye Kirkenes sykehus
Første del av dag to var satt av til omvisning på det nye Sykehuset i Kirkenes, Norges første modulsykehus. Sykehuset er fremdeles byggeplass og etter en vel gjennomført omvisning i regi av Gunnar Stumo, Michael Ramm Østgård og hans kolleger, dro vi tilbake til konferanselokalene for en oppsummering.
Under Bård Rane sin styring sorterte vi inntrykk og tanker rundt prosjektet. Og det er liten tvil om at erfaringsoverføringen er stor til andre som kommer etter, både når det gjelder kontraktsstrategi men også når det gjelder detaljering og utforming. Mange positive kommentarer, spørsmål og innspill vitnet om at dette er et spennende og aktuelt tema.
Her er noen av tilbakemeldingene:
Huset ligger fint tilpasset i terrenget, fin materialbruk med en tydelig inngang. Lave vinduer i sengerommene en viktig kvalitet for pasienten. Entrehallen med stor takhøyde og felles kafeteria gir et godt første møte for pasienten. Modig å gå for seksjonsbygg/moduler. Lettfattelig struktur. Understreke de viktige stedene tydeligere/way-finding. Kunne en større del vært produsert «off-site»? Tettere samspill mellom operasjon og radiologi? Hvor fleksibelt kan et modulbyggeri bli?
Hans Petter Fundingsrud, klinikkoverlege ved UNN ga oss et inspirerende innblikk, med et historisk perspektiv, i betydningen av robuste fagmiljøer ved lokalsykehusene i Finnmark.
Dette ble beskrevet gjennom egne erfaringer knyttet til å komme som nyutdannet lege fra sør og med beskrivelser av blant annet reelle avstander knyttet til topografi.
Et nytt sykehus er mye mer enn et bygg!
Det må være en bevissthet og en plan knyttet til fagmiljøer, kulturer og tradisjoner, og i tillegg er det viktig å forstå at den medisinsk fagutvikling er en av de sterkeste driverne for utviklingen.
Bas Molenaar, professor og partner hos EGM architects, ga oss deretter en kort bakgrunn for utviklingen og endringene for dagens sykehusutbygging i Nederland med hovedfokus på nye Erasmus MC, universitetssykehuset i Rotterdam.
«Er det mulig å designe et nytt sykehus som er smartere, mer funksjonelt og mer vennlig i tillegg til at huset er bedre integrert i sin urbane situasjon»? Hovedkonseptet er basert på en «pasienten i sentrum»-tankegang og layouten underbygger dette blant annet med valg av en- sengsrom.Tomten krever et kompakt svar og dette er løst opp med lysgårder som gir mulighet for gode dagslysforhold og orientering i situasjonen.Sykehuset er et kompakt bygg på ca 450 000m2 (ca halvparten er nybygg). Det er full drift ved sykehuset under bygging og prosjektet skal ferdigstilles ila året. Et viktig råd fra arkitekten var «Be ready to adapt your plan, but stay true to the consept».
Svein Bjørberg, Multiconsult, professor NTNU sitt innlegg omhandlet gamle bygningsmasser som trenger hjelp og inspirasjon for et videre liv.
Det snakkes mye om nye sykehusbygg, men hva gjør vi med bygg som ikke skal drives videre? Offentlig sektor i Norge må investere nesten 40 milliarder kroner hvert år de neste 40 årene i nybygg og oppgraderinger av bygningsmassen. Det er viktig å se på tilpasningsdyktighet, teknisk tilstand og funksjonell egnethet. Hva gjør vi med bygg som er utdatert?
Dette gjelder særlig bygg fra 50-70-tallet og kulturhistoriske bygg. Oppfordringen er å se på byggene i forhold til ny bruk, det finnes muligheter. Tre nøkkelord for suksess er kompetanse, organisering og kommunikasjon. Hovedprinsipp: «flest mulig inn, men alle ut (i en nødssituasjon)».
Kari Gro Johanson, prosjektdirektør for Stavanger universitetssykehus, tok oss gjennom tanker og ideer rundt Stavanger universitetssykehus (SUS) 2023 og hvordan dette prosjektet er planlagt gjennomført. Det er stort fokus på rammeavtaler og mulighet for at ressurser i nærmiljøet kan bidra inn i prosjektet. Hvordan dra nytte av nærmiljøets muligheter?
SUS 2023 byggetrinn 1 er totalt på ca 105 000m2 BTA og 20 000m2 BYA.
Styret vektlegger at valg av entreprisemodell skal sikre at lokale tilbydere kan delta i konkurransen. Godt samarbeid med kommunene og god kontakt med lokalt/regionalt næringsliv. Industrialisering er ønskelig i den grad det er smart, men «vi frakter ikke luft» og tenker derfor flatpakking.
Hovedmål: «mest mulig sykehus for penga».
Knut Bergsland oppsummerte til slutt de to dagene med å minne oss om at det er pasienten som er i fokus og at omgivelser påvirker behandlingsresultatet. Kunnskap knyttet til hvordan kvaliteter kan påvirke oss i en stressituasjon vil kunne påvirke behandlingsresultatet positivt. Dette er viktig å ha med seg når standardkatalogen diskuteres.
Generalforsamling i Arkitektforum
I tillegg til selve konferansen holdt Arkitektforum for Helsebygg generalforsamling. Virksomheten i 2016 har vært innholdsrik, med studietur til Nederland, og flere møter – hvorav ett meget godt besøkt møte om lokalisering av sykehus og helsebygg. Neste års studietur er under planlegging for besøk til et nordisk land, og informasjon vil sendes medlemmene. Arkitektforum er opptatt av erfaringsinnhenting, og nyvalgt styre tar med innspillet i det videre arbeidet.
