Studieturen England - 1999

Program studietur England 6-10. oktober 1999

Styret synes studieturen til England ble en suksess. Det er derfor de ufortrødent bestemte seg på bussturen fra Poole til London om å gå på en ny utfordring - Tur 2000.

Den siste turen i 90-årene var også den eneste. Noen konstaterer at vi kanskje kan lære mye om delaspekter ved sykehus ved å se på helt andre typer bygg. Opplagt riktig. Men sykehus er ikke lenger bare sykehus, jfr Coffee Shopen ved ACAD. Narvesen kafeteria ved RiT blir liksom ikke helt det samme etter denne opplevelsen. Så kanskje vi også kan lære noe om andre typer bygg på sykehus?

Hva kan vi lære i England? Hva lærte vi? Det gir jeg meg ikke inn på å diskutere her, fordi "vi" heldigvis er svært forskjellige, og fordi vi ikke satser på flokk-kunnskap. Men Arkitektforums styre konstaterer at det var en mer samkjørt gruppe mennesker som kom tilbake fra London til gamlelandet. Derfor styrets
lyst, derfor Tur 2000.

Referat

Dette referatet består av forskjellige slags innspill. Vi er glade for dokumentasjonen. Men bør referatet fra Nederland lages på samme måte? Kanskje skal vi ta mål av oss til et hefte vi virkelig kan lære av, med alle relevante data for dette og hint, tegninger, osv. Det skal uansett godt gjøres å følge opp Kvinnelige Referenters Forenings praktstykke av et dokument. Kan lista legges så høyt neste gang? Blir det i så fall kvinnelist?

Styret takker

Ja! Styret takker alle 25 turdeltakere, og håper at vi ses både på neste tur og mellom møtene. Arkitektforum ser ut til å være på vei. La oss håpe det er i nærheten av den riktige veien vi går.

Pål G. Kavli, Knut H. Bergsland og Embret Sandbakken

ACAD Central Middelsex Hospital

ACAD CENTRAL MIDDELSEX HOSPITAL 

Acton Lane, Park Royal, London NW10 7NS, 0181 965 5733

Arkitekt: Avanti Architects Limited

The Prime Minister Mr Tony Blair on 2/9/99 opened the first Ambulatory Care and Dia gnostic Centre (ACAD) in the United Kingdom. Han uttalte bl.a. følgende: "This is the future of the Health Service. It is a marvellous con cept and a vision that has been transformed into quite a stunning reality here."

Minibuss fra Hotel Henry VIII til ACAD, (statsministeren var reist). Med en hel time til disposisjon før mottagelseskomiteen skulle være på plass, ble det god tid til på egen hånd å se et meget annerledes sykehus og en sykehuskafe med stor "C". Vår utmerkede arrangør skyldte denne nyttige timen på at London-trafikken var snillere enn forventet, vi tror det var beregnet, -meget godt!

COSTA COFFEE CUORE D'ITALIA 
Costa beans, slowroasted for a fuller flavour!

Røde fløyelsstoler m/ grå stålpinneben, brune respatexbord og 3 palmer med cardialgi etter 
for mye espresso. Lyst, -grågrønt. Buet vegg, store glassbyggestensfelter, rødbrune søyler, lyst terazzogulv. Musikk i bakgrunnen. Sandwich for toasting, magasiner med sirkusforside, sjokolade-
muffins, jordbærpynt og klissekaker. Cappuccino creamer til £ 28.00 eller stainless steel milk frothing jug til £ 5.95. Cool flismosaikkvegg bak polerte ståljur for San Marcos Tarrazu- og Old Brown Java-bønner. Trendy!

Arkitekt John Cooper mottok i: 
VESTIBYLEN

som var stor, luftig, med overlys og rikelig pusterom, lyst terrazzo-gulv og stramme tre skulpturer. Engelsk fake av Arne Jacobsens 3101 ble observert, (midlertidig?), vestibylen var ikke ferdig møblert. Hårtopp eller barkrakk er en betingelse for å synes bak den høye resepsjonsdisken. Muzak og nåleprintere lyder som hjemme. Men hovedinntrykket var me get tiltalende, her var i ikke en eneste liten sykehus-assosiasjon. Vestibylen/gaten og pasientsonens "sekstantform" gir mulighet til å se gjennom og videre etter som man beveger seg innover i bygget. "The mall" (gaten) starter i vestibylen og løper gjennom det hele i dobbel høyde med tverrgående broer i 2. etasje. Disse grepene gir luftig-
het, oversikt og letter orienteringen.

VENTEAREAL

m/ grønt, heldekkende teppe, uengelsk ensfarvet, møblert a la togkupe, 5 og 6 mot hverand re. Var dette hyggelig? Bare et fåtall kunne nyte utsynet til atriene som ga japanske paveassosiasjoner, gyldne trepaneler, gledelig vakkert. (Plantegningen viser en annen møblering som gir flere gleden av de små havene, vi håper den realiseres når alt kommer i orden.)

BAKGRUNNI/FILOSOFI

Vi ble ledet til "Business suite" som også var bløt, engelsk og mosegrønn, hjertelig mottatt med kaffe, småkaker og prosjektets historie:

Avanti Architects vant konkurransen i mai 1995.

Konkurranseprogrammet var ikke et tradisjonelt romprogram, men beskrev hvordan pasientbehandlingen skulle foregå. Arkitektene samarbeidet tett med "the Trust" om utarbei delsen av detaljert program for de fysiske behov omkring funksjonene. ACADs ideologi er pasient-fokusert behandling, og man gikk grundig til verks i utprøving av ideene. Cooper beskrev denne prosessen som "perplexing and interesting".

ACAD er en av Central Middelsex Hospitals fem hoveddeler. De andre er akuttavdeling, mor-/barnsenter, utdanningssenter og administrasjon. Det nye konseptet går ut på å skille akutt- og elektive pasienter. ACAD er for elektive pasienter som er relativt mobile, dvs. "ambulatory pasients". Bygningen er derfor planlagt for et annet bevegelsesmønster enn hva som har vært vanlig.

Det skal ikke være nødvendig med mer enn ett, maksimum to besøk for hver enkelt pasi ent. Ved første besøk stilles diagnosen og behandling gjøres med en gang, eventuelt kommer man tilbake for behandling, dette er delvis pasientens eget valg. Her utføres kun dagkirurgi.

I følge ark. Cooper har det tradisjonelt vært lagt for stor vekt på sykehusfunksjoner og behandlingsrom på bekostning av rom for sosiale funksjoner. I dette prosjektet er det lagt stor vekt på "de offentlige rom", bl.a. størrelse, utseende og materialbruk, uten at det går ut over standarden for øvrig eller den medisinske behandlingen.

Dette prosjektet er tenkt med "cartoon strip simplicity" som Cooper beskrev det, med 
inndeling som følger:

public face: henvendelse til byen
public space: kafeteria, vestibyle, resepsjon, ventearealer, konferanserom, kontorer 
backside: sevice, personale osv.
hi-tech block: - undersøkelses/behandlingsrom, operasjonsstuer og oppvåkning er plassert 
på toppen av bygget.

ACAD har ikke vanlig avdelingsstruktur. Radiologi, operasjonsstuer, undersøkelsesrom 
osv. utgjør en enhet. Alle kontorer, personalrom og administrasjon er samlet i et perso-
nalsenter i byggets nordre del. Undervisningsrom og ikke-medisinske aktiviteter/rom er sentralisert for å få et godt undervisnings- og konferansemiljø, dette er samlet i enden mot syd.

Kontorer, møterom osv. "tilhører" ingen, bruk avtales/bestilles etter behov.

Til forskjell fra hva som er vanlig i helsebygg (i England) er det her full luftkondisjonering slik at personalet skal ha et godt arbeidsmiljø, og pasientene får et behagelig opphold.

Organiseringen omkring operasjonsstuene er utradisjonell med enkel-korridor. Lager og 
klargjøring av instrumenter er samlet i ett sentralt rom som forsyner 4 stuer direkte.

I utforming av operasjonsstuene er det tatt hensyn til at det nå er færre rene kirurgiske inngrep, men oftere intervensjon. Stuene er dimensjonert for at bordet skal kunne snues slik det er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.

I oppvåkningen er det tilstrebet mer "hotell-lignende" omgivelser til forskjell fra det ekstremt tekniske miljøet som har vært vanlig.

OMVISNING

I oppvåkning observerte vi:

delvis tregulv, delvis mørkt belegg m/malte trelister i "lommene" for sengeoppstilling og 
teppe i trafikkarealet mellom
åpent, lyst inntrykk, delvis løftet himling -skrånende og buet opp mot vertikal flate med 
vinduer
stort karnapp m/lav brystring
mulighet for å benytte egen, litt mer diskre beliggende utgang etter behandling 
sympatisk helhetsinntrykk

RØNTGEN

Omkledningsavlukkene hadde gråbrunt teppe som i korridoren utenfor gikk over i blågrønt, den buede veggen var tungt grønn. Riktignok var det innslag i hvitt og bøk, men dette var kraftige virkemidler i små rom uten dagslys.

I ventenisjene satt man tett vaglet i aldeles like, slasket-blomstret røntgenkjortler m/knytebånd i halsen, hårete legger og ventet på avfotografering.

TOALETTER

Toalettene beliggende til "gaten" i Letg. hadde tiltalende forrom m/glassbyggestensfelter, store speil, kalksten og enkelte partier i bøk. Installasjon for klosettene var skjult bak paneler som formodentlig kan demonteres. Ellers ble det også observert toaletter hvor hele røropplegget for servanten var brettet utover veggen, på engelsk maner.

UTSTYR

Dyrt og avansert utstyr for undersøkelse og behandling er skaffet via et konsortium av store produsenter av slikt utstyr, disse tar seg også av oppfølging og vedlikehold.

MATERIALBRUK

Utvendige vegger: hvit sten, gul sten, brun tegl, pussede flater, travertin, glassbyggesten og trepanel gav et variert og tiltalende uttrykk. Innvendig vegger: pussede flater, glassbyggesten, malte gipsplater (noen godt synlige skjøter), malte dører og listverk i tre. Generelt var enkle og rimelige materialer benyttet innvendig, ulempen ved dette er at det raskt vil bli nedslitt, hvilket allerede kunne sees.

FENDRING

Det var hittil ikke fendret, filosofien var at en ny pen vegg uten fendring ville redusere "hooligan-kjøringen" med lintøyvogner. Når det er gått en tid, vil det bli fendret der det viser seg å være behov, (noen gode huller kunne allerede observeres).

SKILTING

Skiltsystemet var minimalisert, all skilt-tekst var på fem forskjellige språk. Ca. 60% av pasientene er fremmedspråklige. Pasienten far et "card" med farve og tall for å finne frem til rett sted, dette fungerte godt.

KONKLUSJON

ACAD ga et meget godt totalinntrykk, det var imøtekommende, lyst, luftig og tiltalende med en gjennomtenkt og ny organisering. Intensjonene må sies langt på vei å være innfridd. Det skal bli spennende å høre hvilke erfaringer man gjør seg når det har vært drevet for full kapasitet over tid.

Oslo, 26.01.00

Kvinnelige referenters forening 
v/Gabrielle, Anne-Guri og Borghild

King's College Hospital

King's College Hospital (KCH) ble etablert i 1840. 11913 flyttet de til det området der sykehuset ligger i dag på sørsiden av Themsen. Den dominerende bygningsstrukturen er fra den tiden og bærer preg av Victoriansk arkitektur og filosofi. Sykehuset ligger i dag i en av Londons mest belastede områder, noe som til en viss grad preget både anlegget, "klimaet" og aktiviteten ved sykehuset. Vi fikk en orientering og omvisning på sykehuset av administrativt og bygningsteknisk personale.

Bygningskomplekset bestod opprinnelig av en sentral og gjennomgående hovedbygning med flere vinger ut fra denne. I utgangspunktet bestod området der sykehuset ligger av bygninger med mye grøntareal innimellom bygningene/vingene. Sykehusets område er i dag omgitt av annen bebyggelse. Siden en har prioritert en tett og lav bygningsmasse har alle utvidelser gått på bekostning av det "rommet" som før lå mellom bygningene. I tillegg foregikk mye av utvidelsene under bakken. Området 
framstår i dag noe kaotisk med bygninger med svært ulik arkitektonisk form plassert tett inntil hverandre. Det synes som om utbyggingene ble gjennomført uten en overordnet filosofi om hva en gjør og skal gjøre i framtiden ved sykehuset. Ledelsen selv beskrev bygningsmassen som en levende organisme der det alltid vil foregå ombygginger og utbygginger etter som behovene melder seg.

Siden sykehuset har svært mange adkomstmuligheter har ledelsen måttet prioritere sikkerhet høyt. Over 100 kamera er montert rundt i sykehuset for å overvåke alle aktiviteter. I tillegg til å sikre verdier er hensikten også å beskytte pasienter. Dette var spesielt pasienter som hadde utført noe kriminelt og som skulle beskyttes for aksjoner fra ofrene. Noe som har vist seg å være nødvendig.

Totalt hadde sykehuset i dag 800 senger. Selv om trenden i England er at en skal redusere sengeområdene i sykehus har KM vært nødt til å utvide sine sengeområder. Dette fordi de har overtatt oppgaver fra andre sykehus. Vi fikk omvisning i en ny sengeavdeling som ennå ikke var tatt i bruk. Denne var bygd for pasienter med blodsykdommer og var derfor bygd med overtrykksventilasjon, kohortisolat, det vil si at en hel avdeling overtrykksventileres - ikke bare enkelte rom. Kohortisolering blir benyttet for å kunne la pasienter bevege seg friere innenfor et noe større område, men allikevel være isolert. Avdelingen bestod av både en-, fire- og tolvsengs rom med arbeidsstasjoner for pleiepersonalet. Firesengsrommene (="bed bays") hadde ikke dører ut mot gangen og tolvsengsrommene bestod av en gang med senger. Dette viser at engelskmennene ennå ikke har forlatt Florence Nigthingale prinsippene.

Vi besøkte videre et seks år gammelt Critical Care Centre med 10 operasjonsstuer. Dette var også bygd inneklemt mellom andre bygninger. Det mest påfallende her var at intensivavdelingen manglet dagslys, mens lager var lokalisert slik at det fikk dagslys. Videre var aktiviteten høy. Alle operasjonsstuene var i bruk da vi var der. Det er påfallende at dette senteret ble framhevet i tidsskriftet Hospital Development.

Siden sykehuset hadde plassmangel hadde det overtatt en skole som opprinnelig lå rett utenfor sykehusets område. Denne ble nå bygd om til poliklinikk. I tilknytning til denne bygningen lå det en nybygd bygning som inneholdt dagkirurgi. Denne tok inn og behandlet pasienter i to puljer per dag. De var svært fornøyd med effektiviteten i denne. Det var påfallende mangel på dagslys i denne avdelingen også.

Som en konklusjon på vårt besøk ved King's College Hospital kan en si at ved å bygge på og bygge om en bygningskropp som er bygd for en annen type sykehusvirksomhet får en lett en kaotisk bygningsmasse som det er vanskelig å finne fram i. Videre er det i alle tilfeller viktig å ha en overordnet, langsiktig plan for utbygginger som tar utgangspunkt i en langsiktig plan for hvordan en ønsker å drive sykehuset i framtiden.

Videre kan en sette spørsmålstegn ved prioriteringen av en tett og lav bebyggelse når dette gir så lite dagslys.

Salisbury District Hospital

Planleggingen av Salisbury District Hospital startet i 1985, byggestart for fase 1 av utbyggingen var februar -88, ferdigstilt august -91 og åpnet januar - 93. Fase 2 er ennå ikke planlagt igangsatt. Arkitekt var firmaet Llewelyn-Davies Weeks.

Eksisterende bygninger på området, Odstock Hospital, ble bygget som et akuttsykehus under 2. verdenskrig. Sykehuset har siden utviklet spesialkompetanse innen ryggbehandling og brannskader. Bygningene består av enkle teglbygninger med lange rampeforbindelser.Det nye sykehuset erstatter Salisbury General Infirmary, et sykehus fra Victoria-tiden som lå inne i Salisbury by og flere patologiske laboratorier, fase 2 i utbyggingen skal romme en barneintensiv, barneavdeling og spesialavdeling.

Llewelyn-Davies Weeks ble informert om at planen "så langt som mulig" skulle være et "nukleus system"-sykehus. Dette var for å kunne ha en stram fremdrift og holde utgiftene nede. Det var lang tradisjon og god erfaring med slike sykehus i England på den tid, noe man senere har gått bort fra. Salisbury går for å være det siste bygde sykehuset med denne planstrukturen.

På grunn av dårlig tid var det ikke utarbeidet noe romprogram og arkitekten påtok seg arbeidet med planleggingen i tillegg til arkitekturdesignen. Det viste seg at de fleste avdelingene i sykehuset var vanskelige å innpasse i det "nukleus system", så 85% av "innmaten" ble endret for å tilfredsstille brukerenes behov. Det var stor grad av brukermedvirkning ifølge prosjektleder for utbyggingen. Han tror at ved videre utbygging kommer de ikke til å være trofaste mot systemet.

Fase 1 består av nesten 25 "templates" enheter i 2 og 3 etasjer. Bygningen inneholder 10 røntgenrom, 7 operasjonssaler, en intensiv-avdeling, en stor stereliseringsenhet for 1000 senger, poliklinikker for 70 konsultasjoner daglig, en ankomsthall, arkiv, avdeling for ulykker og rehabilitering, samt 216 senger hovedsakelig for akuttpasienter og eldre. I tillegg alle patologiske laboratorier.

Sengerommene er fordelt på 1 stk. 8-sengs, 2 stk. 6-sengs og 4 stk. 1-sengs rom, til sammen 28 senger pr. avdeling. Sykehuset er fornøyd med fordelingen av rom og utformingen, men trenger mer birom/lagerplass. Vinduene på sengerommene har senket brystning.

Sykehuset er utformet i 3-4 etasjer med høye saltak, dekket med grå aluminium, som skal ligne blytaket på Salisbury Cathedral. Fasadene er i rød tegl. Enkelte detaljer i blått og turkis. Det skulle være store grønne planter i alle gårdsrom. Men på grunn av dårlig jord og lite sol, var det svært øde.

Poole Hospital

Poole Hospital var anslutet till The Planetree consumer healthcare organisation, en organisation som bildades i USA med syfte att förbättra patienters upplevelser av sin sjukhusvistelse. Patienter skall behandlas som individer, deras önskningar skall respekteras och de skall få båst möjlig vård. Patienten år delaktig i sin behandling, utbildas om sin sjukdom, har tillgång till den båsta och nyaste 
medicinska kunskapen och teknologin och vistas i en behaglig och hemlik miljö. Namnet Planetree syftar på det tråd som Hippocrates satt under medan han undervisade sina studenter.

Poole Hospital blev medlem av The Planetree organisation 1994, men har sedan satsat på sin egen, beslåktade modell. The Poole Approach. Sedan ca 1996 har man byggt om och till i tråd med denne modellen:

Barnkliniken har byggts om. Av såkerhetsskål fick vi tyvårr inte tillfälle att 
besöka den.
Ett nytt cancercentrum har skapats med ombyggd poliklinik, nybyggda 
vårdavdelningar och en vacker trådgård for patienterna.
Ovriga mottagningar har fått en ny entre med våntrum trivsamt arrangerade 
runt en överdådigt blommande inglasad gård.
Ett informationscentrum har just färdigstälits. En fristående liten byggnad med 
bibliotek, datorer och konferensrum dår patienter och anhoriga får tillgång till 
aktuell medicinsk information.
En sexvåningsbyggnad har genom en radikal om- och tillbyggnad förvandlats 
från ett typiskt engelsk 60-tals vårdblock till en både interiört och exteriört 
spånnande vårdbyggnad med ett helt nytt uttryck. Hår kommer Planetree-
filosofin fram mycket tydligt.

Ombyggnaden av vårdblocket stod klar 1997. Arkitekt var Llewelyn-Davies. Vi hade möjlighet att se hur avdelningarna såg ut fore ombyggnaden eftersom ett identiskt vårdblock ånnu inte byggts om. De var traditionella avdelningar med en lång rak korridor, vårdrum på den ena sidan och birum på den andra. 30 sängplatser fördelade på sex fyrpatientrum på engelskt vis öppna mot korridoren och sex enpatientrum. Avdelningsyta per sång var 26 m2 brutto.

Byggnaden breddades med 10 meter och fick en fritt formad Ijus putsfasad mot trådgården. Standardavdelningen har 28 sångar uppdelade på 4 "cluster". Tre av clustren har ett fyrpatientrum och 3-4 enpatientrum med egen dusch/toalett. Ett av clustren består enbart av enpatientrum. Dessutom finns ett mindre dagrum och en arbetsstation for sköterskan i varje cluster, som har sin egen korridor utan genomgång till annat cluster. Övriga birum år samlade i den gemensamma korridoren. Avdelningsytan per sång år 35 m2 brutto.

Man har stråvat efter en hemlik miljö utan institutionsprågel. Varje cluster har sin karaktår och sin fårgskala. Tråpaneler, mjuka mattor och en lått svångd vågg i korridoren. Enpatientrummen har prågel av hotellrum med varma fårger på våggarna, parkettgolv (!), tunga gardiner, fint utformad kåpsinredning och en inbjudande soffa vid fönstret dår anhoriga kan overnatta. Medicinska gaser och eluttag göms bakom en panel som kan skjutas åt sidan. Konst på våggarna och en behaglig belysning fullbordar den vålkomnande miljån i Planetree-filosofins anda.

Great Ormond Street Hospital

OM SYKEHUSET

Sykehuset er et rent barnesykehus som tar i mot pasienter fra hele verden, og det ble grunnlagt i 1852.1 1875 ble den første bygningen oppført for formålet. Eldste eksisterende bygning er fra 1892.

Sykehuset har som mål å være det fremste pediatriske senteret i Europa. Motto: "the child first and always".

Tendensen går (her som ellers) mot færre senger og økt vektlegging av primærhelsetjenesten og de almennpraktiserende legene.

Sykehuset har fått stadig økte budsjetter i perioden 1994-2000, de har nå nådd taket.

Det er flere leger og sykepleiere pr. pasient her enn i andre sykehus. Sykehuset har 20.000 innlagte pasienter pr. år, og foretar 11.000 operasjoner. De fleste pasientene er under 3 år. Det finnes en del "3-dagerspasienter", det skal derfor bygges pasienthotell i tilstøtende kvartal. Det er mange utenlandske pasienter, noe som preger sykehuset, for eksempel ved at det nå doneres penger fra en japansk bank til å lage en japansk hage i ett av uterommene.

Sykehuset har lenge hatt uholdbare forhold i gamle og uhensiktsmessige lokaler. De har i dag ingen tomtereserver innenfor eget område, og må skaffe arealer utenfor for å kunne utvide. Sykehuset har 66.000 m2 bebygd areal, tomten er 2,5 hektar. Det er mange grunner til at sykehuset likevel ønsker å forbli i sentrum, og etter en vellykket utbygging av "The Variety Club Building" i perioden 1985-93 har sykehuset engasjert arki tektfirmaet Anshen & Dyer til å utarbeide utviklingsplan for hele området. Utviklingsplanen legger opp til en trinnvis oppussing og rehabilitering over 16 år.

THE VARIETY CLUB BUILDING

"The Variety Club building", er fra 1985-93, og er planlagt av Powell Moya Partnership. Bygningen ble tatt i bruk i 1994. Eksisterende bygninger ble revet for å gi plass til utbyggingen. Byggearbeidene foregikk midt i sykehuset, mens det var i drift, og det ble foretatt 157 flytteoperasjoner i forbindelse med utbyggingen. Dette bød på store problemer, særlig med hensyn til støy og støv.

En stor operasjon var flyttingen av det gamle kapellet, som veier 500 tonn. Kapellet ble flyttet 3 m mot øst, 8 m mot nord og senket 2 m. Interiøret er fullrestaurert, og er blitt et vakkert rom for bønn og kontemplasjon. Rommet er svært mye brukt.

The Varietey Club building har 119 senger, og inneholder bl.a. 6 operasjonssaler, sterilsentral og svømmebasseng. Det er mye plass til lek og spising, og det er en egen utendørs lekegård for polikliniske pasienter. Bygningen har ikke airconditioning (!), dette er et stort problem, særlig ettersom mengden utstyr stadig øker.

Det er lagt stor vekt på utforming av interiørene, og det er bygget opp et system av symboler for de enkelte avdelinger. Symbolene, som for det meste er dyr, går igjen på skilter, i gulv og på vegger. Utgangspunktet er at det skal være lettere for både barn og fremmedspråklige pårørende å orientere seg i bygningen. Interiørene er preget av stor detaljrikdom og godt håndverk, og gir et vennlig inntrykk.

CAMELIA BOTNAR LABORATORIES

Den nyeste bygning på området er patologibygget, Camelia Botnar Laboratories. Dette er en laboratoriebygning der pasienter ikke ferdes. Det er lagt stor vekt på stedstilpasning ved utforming av bygget, og det er lagt vekt på fleksibilitet ved innredningen av laboratoriene. Arkitektfirma DEGW har stått for planleggingen. Siden det 'var lørdag, ble gjennomgangen av denne bygningen overfladisk.

ANSHEN & DYERS' UTVIKLINGSPLAN

Ved besøket på Anshen & Dyers arkitektkontor senere på ettermiddagen, fikk vi en gjennomgang av hovedprinsippene for utviklingsplanen.

Kvartalsstrukturen er opprettholdt og en stor indre gård leder til flere mindre åpne arealer samt en nord-syd akse med nye inngangsforhold.
Dagens kommunikasjon i sykehuset fungerer i øst-vest retning, men ikke nord-syd.
Denne nye planen rydder opp i de interne kommunikasjonssystemene samtidig som den tette kvartalsstrukturen gis lys og luft.
Arkitektene viste til en spennende prosess der de hadde jobbet sammen med barn med modeller, hentet inspirasjon fra billedkunst og skulptur og arbeidet mye med tema vann.

KONKLUSJON

Helhetsinntrykket av sykehuset var sympatisk, og det virket som om barna og deres pårørende var satt i sentrum og ble tatt på alvor. De nyeste bygningene var preget av god planlegging og godt håndverk, og det blir spennende å se hva Anshen & Dyers' utviklingsplan fører til.

V i kom i grunnen i godt humør av dette besøket.

2 arkitektkontorer

Anshen & Dyer

Etter å ha sett Great Ormond Street Children's Hospital lørdag formiddag, fulgte de fleste av gruppen trofast Pål til kontoret til Anshen & Dyer, som har hatt store oppgaver ved det samme sykehuset. Ikke minst har de ansvar for prosjekteringen av Englands nye flaggskip av et sykehus (de hevder det selv) Norfolk and Norwich Health Care Trust PFI. Sykehuset er grundig beskrevet i Hospital Development Januar/ Februar 1997. Anshen & Dyer vant konkurransen om dette sykehuset i 1992.

Anshen og Dyer samarbeider med Anshen & Allen i San Francisco, som også har kontorer i Hong Kong. Det finnes eksempler på at alle har jobbet på samme prosjekt - det arbeides da altså 24 timer i døgnet.

Kontoret tok meget vel mot oss, lederen, Kenneth Schwarz fortalte om bredden i kontorets helsebyggvirksomhet, godt støttet av 3-4 andre. Det var spennende diskusjoner, men det ble en lang dag.

les mer om kontoret her www.anshen.co.uk

Llewelyn-Davies

Etter en tøff dag på Salisbury og Poole, fant de aller fleste av turdeltakerne først en sidegate til Tottenham Court Road, og dernest kontoret til Llewelyn-Davies, som er ansvarlige for noen av de mest spennende sykehusprosjektene som prosjekteres i England. Kontoret har hatt prosjekter i 30 land, bare på 90-tallet, og har kontorer i London, Hong Kong og Midt-Østen.

Vi ble tatt vel i mot av skotten Neal Cadenhead, som var ansvarlig arkitekt for sengepostene på Poole, og som også har stått for kvinne-barn senteret på Kingston Hospital (Kingston Meternity Unit), det eneste sykehuset i England som fortsatt satser hardt på Patient Focused Care - de har også suksess med det.

Kontoret stilte med 3-4 dediserte medarbeidere, som bidro til å lage spennende og gode diskusjoner om forhold som påvirker framtidas sykehus. Les mer om kontoret her www.ldavies.com

Neste studietur: Studieturen Nederland - 2000