2017:1 HMT nyhetsbrev
Helse i hver krone
Språk og kommunikasjon er viktige hjelpemidler når en politiker skal formidle sitt budskap. De har noe som skal selges! Noen av disse formuleringene fester seg og blir til slagord som vi benytter i vår dagligtale. Det er lurt noen ganger å tenke gjennom hva det er de egentlig sier og hva det betyr, fordi det påvirker vårt virker. For eksempel som arkitekt og planlegger innen helsesektoren. Vi hører slagord som «helse i hver krone» eller utvidet til «mest mulig helse for hver krone». Det er vanskelig å være uenig i utsagnet, men hva betyr det? Hva betyr det i konkrete bevilgninger, bygg- og driftskostnader i sykehus og helseinstitusjoner?
At det er viktig å reflektere over betydningen viser også årets tale fra helseminister Høye til Sykehus-Norge:
Ved planlegging av nytt sykehus i Drammen ser vi at gjenbruk av kompetanse og erfaringer fra Østfoldsykehuset, reduserer prosjektkostnadene i 100 millioners klassen. Dette er viktig, for vi er i gang med store investeringer i framtidens sykehus-Norge. I år starter arbeidet med:
- nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus
- oppgradering og modernisering av sykehuset i Førde
- oppgradering av sentralblokka ved Haukeland
- og, ikke minst, nytt sykehus i Stavanger
For hvem er disse slagordene laget? Det nevnte eksempel vil ha helt ulik betydning for de ulike aktørene i et sykehusbyggeprosjekt. Hvem snakker politikeren til? Eierne og bestillerne, planleggere og prosjekterende eller befolkningen forøvrig?
For oss som deltakere i byggeprosessene må utsagnet brytes opp og adresseres. Hvis målet er mest mulig helse per krone, hvem setter premissene og hvem bedømmer om resultatet er godt? I hvilket perspektiv ser vi målet med utsagnet?
Er det:
- Bygg levert til riktig/budsjettert pris?
- Virksomhetens driftskostnader pr år?
- Virksomhetens driftskostnader i hele byggets levetid?
- Byggets tilpasningsdyktighet?
- Befolkningens friskhet?
Mange sykehus er under planlegging og bygging i Norge. Ved å bruke vår kompetanse og erfaring kan mange penger spares. Det har ministeren helt rett i. Spørsmålet er hva vi skal spare på og hvem sin kompetanse det skal lyttes til i en spareprosess. Sykehus er kompliserte og dyre samfunnsinstitusjoner og krever mye oppmerksomhet gjennom hele sin levetid. Her kreves deltakelse og kompetanse fra mange ulike aktører. Alle ønsker å kunne utføre sin del av jobben på beste mulige måte. Vi vil at resultatet skal bli bra og at bygget blir vakkert, effektivt og driftssikkert. At huset er tilpasset slik at pasientene får den hjelp de trenger og at personalet kan utføre jobben sin godt. Vi ønsker med våre ulike utgangspunkt å skape optimale løsninger. Vi ønsker å knekke koden. Kanskje en gang for alle. Lar det seg gjøre?
Vi tror stadig at vi nå har skapt det optimale, men parametere endrer seg og vi starter tenkningen på nytt.
Effektivisering og kostnadsbesparelser
Gjennom en spørrerunde blant aktører i store norske sykehusprosjekter, kommer det tydelig fram at tilpasningsdyktighet, riktig arealprioritering og teknisk fleksibilitet er viktige stikkord når det snakkes om effektivisering og kostnadsbesparelser.
Svein Bjørberg, FOU-sjef i Multiconsult og professor ved NTNU, fremhever tilpasningsdyktighet som den viktigste faktor for å oppnå mest mulig for pengene. «Vi må bygge hus som kan endres etter kjernevirksomhetens og brukernes behov. Når arealene er tilpasset nye behov, øker effektivitet i helsetjenestene, som igjen fører til mer ut av de totale driftsbudsjetter». Det kan med andre ord være lønnsomt å øke investeringsbudsjettet for å gi rom for tilpasningsdyktighet, man kan for eksempel legge inn tekniske mellometasjer i de deler av bygget som kan tenkes å benyttes til sykehusfunksjoner.
Prinsippet med tekniske mellometasjer(TME): Miller, R. L., Swensson, Earl S. (2002) Hospital and Healthcare Facility Design. 2nd Edition. Great Britain: W.W. Norton & Company
Gjennom sitt arbeid med Rikshospitalet viser Bjørberg at det er mulig å «tjene» penger ved å tenke slik. Erfaringer (fra Kanadisk forskning) viser at i sykehusbygg som ikke er tilpasningsdyktige synker produktiviteten med opp mot 50% over en 30-årsperiode. «Har du et bygg som evner å foreta endringer mens virksomheten er i drift, kan produktiviteten opprettholdes. Ses dette i et 15-20-års perspektiv, kan det spares mye penger».
Operasjonsstuer har høye krav til teknikk
Føringer i TME på Rikshospitalet
Johannes Eggen, Nordic, Office of Architecture og Anne Guri Grimsby, Arkitema Architects, understreker begge viktigheten av arealprioritering og at vi arkitekter må våge å kommunisere arkitektur med brukerne, være åpen på å legge fram arkitektoniske ideer tidlig i prosessene. «Vi må holde fast på det som er viktig, det som påvirker oss og som skal vare lenge, bygget og planen» sier Eggen. «Tenk på et kirkerom, det er ikke uvesentlig hvordan det er utformet» sier han. «Det er viktig å ha fokus på materialer, lys, lyd, natur og kunst».
«Byggets levetid er 50 år, teknikk og IKT kanskje bare 5 år, da bør vi utøve et kritisk blikk på teknikk og IKT også når vi skal vurdere kostnadskutt. Utvikle teknisk fleksibilitet og ikke være vanestyrt fra prosjekt til prosjekt ang hva som må inn av teknikk i de ulike rommene», sier Eggen.
Nye Kirkenes Sykehus(NKS), containere heises på plass i Norges første modulbygd sykehus
Nye Kirkenes Sykehus(NKS), sengerom ferdig utrustet fra fabrikk i Norges første modulbygd sykehus
«Vi som faggruppe kan bidra til god logistikk i arbeidsprosesser og effektive pasientforløp via gode planløsninger», sier Grimsby, «da bidrar vi til å redusere driftsbudsjettene». I diskusjonen om kostnadskutt sier Grimsby «vi kan stille spørsmålet om hvor stort et sykehus skal være og om vi kan redusere antall m2. Vi kan også gå inn i samhandlingskontrakter med entreprenøren og sammen med dem finne de faktorene hvor det kan spares».
Hun nevner et eksempel fra Sverige, Helix rettspsykiatriske avdeling, i Huddinge utenfor Stockholm. Bygget har høye arkitektoniske og materielle kvaliteter og ble kåret til «Årets bygge 2013». Gjennom ett tett og tidlig samarbeid med entreprenøren fikk man redusert byggekostnadene der det monnet mest. Det viste seg å hovedsakelig være på to felt.
Ved å redusere utsprengning av den kuperte tomten og dermed redusere kjellerarealet, og legge teknikken på taket, og ved å samarbeide med entreprenøren om å finne den optimale riggtomten som kunne bidra til en mest mulig effektiv byggeprosessen.
Prosesstyring
Prosesstyring er en kostnadsdrivende faktor i et planleggings- og byggeprosjekt. Vi bruker i dag mye energi på effektivisering av planleggingsprosesser. Det kan virke som om effektiviseringssystemet i seg selv er et mål. Det koster mye å kontrollere og evaluere. Er det helse i hver krone som brukes her? Departementets tidligfaseveileder for sykehusprosjekter legger opp til et løp som skal sørge for at alle prosesser og beslutninger får riktig tid og plass. Mange prosjekterende opplever at det i en stram framdriftsplan settes av for liten tid til prosjektering og modning av prosjektet i forhold til tid avsatt for behandlings-og beslutningsprosessene.
Arkitektur, logistikk og god økonomistyring er sider av samme sak. Vi trenger fagfolk som ser dette fra alle sider. I dag foretrekkes ingeniører og økonomer som prosess-styrere i sykehusprosjekter. Vi ønsker arkitekter inn som fast aktør i prosjektledelsen av store sykehusprosjekter!
Arkitekter og prosjekterende som faggruppe må fortsette å øve seg på kommunikasjon av arkitektoniske kvaliteter på et slikt nivå at brukerne forstår det og at bestillerne viser oss tillit til at vi kan vårt fag og at vi er genuint interessert i at oppgaven skal løses på best mulig måte – med helse i hver krone!
Arkitektforum for helsebygg har tidligere i denne spalten (HMT nr3-2016) diskutert temaet helsefremmende arkitektur. Vi vet at våre omgivelser påvirker oss, at det har stor betydning for våre sanser hvordan rom utformes. Vi ønsker å følge den samme tankegangen og erfaringen når vi prosjekterer sykehus. Sykehusbygg må ikke reduseres til prosessanlegg for helsetjenester. Vi ønsker å utfordre byggherrene på arkitektur-forståelse og arkitektur-kompetanse som viktig i alle ledd i en byggeprosess.
For å kunne skape gode rom som hjelper oss å bli friske, må vi bli flinkere til å kommunisere arkitektur som begrep og snakke til brukerne om arkitektur som noe viktig og konkret. På linje med IKT og teknikk.
Det må ikke være konflikt mellom god arkitektur og sterk økonomistyring!
Info: Arkitektforum for helsebygg vil debatterer dette temaet på sitt medlemsmøte i mai. Vi kommer tilbake til tid, sted og foredragsholdere i neste nummer av HMT.
