Studieturen Milano - 2003

Program studietur Milano 8-12. oktober 2003

Programmet baserte seg på en innledende orientering om italiensk helsevesen og "De ti bud om framtidig sykehusutbygging". Studiegruppen så tre sykehus - ett offentlig (Ospidale di Lecco), ett privat "not-for-profit" Istituto Europeo Oncologia) og ett privat "for-profit" (Clinico Humanitas). Vi kombinerte dette med å se generelle arkitekturperler, Casa del Terragni i Como og Palazzo mondadori (Niemeyer). Programmet var lagt opp i samarbeid mellom Knut H. Bergsland og italienerne Leonardo LaPietra og Alessandro Caviglia (a.caviglia@sanita.it). Det viste seg nok en gang at å kjenne dyktige folk lokalt er nøkkelen til suksess.

Programmet ble virkelig en suksess - med faglig bredde og interessante løsninger. Vertene våre satset uten unntak på å vise oss sykehusene med et stort oppbud av lokale notabiliteter. 6-10 personer var gjerne involvert i oppleggene. Vi fikk lunsjer, gavebøker og ble vist en omtanke og glede som opplagt skyldtes at vertene var stolte av sine institusjoner.

Sosialt

Kontakten med den norske visekonsul i Milano, Barbara Rossi, resulterte i en utmerket fellesmiddag og et gjennomført opplegg for besøk til arkitekturperlene. Vi gjentok suksessen fra Berlin med en ekstra fellesmiddag - den første dekket av Arkitektforum, den andre med en viss økonomisk støtte. To fellesmiddager må nok inn som en del av programmet også i årene som kommer. Det er heller ikke ueffent med sjarmerende visekonsuler.

Økonomi, mv

Prinsippet er at turen skal være økonomisk selvberget, eventuelt med et ørlite overskudd. Før regnskapet er gjort opp, tror vi at turen forhåpentligvis gikk i balanse - såvidt det var.

Prisen for turen var kr 9 800, og inkluderte en fellesmiddag -torsdag 09.oktober, enerom i hotell Soperga, reise Oslo-Milano (Malpensa)-Oslo og all lokal transport i Milano. For dem som bare bodde på hotell, var prisen kr 6 000. Kun deltakelse, verken reise eller hotell, kostet kr 2 900. Innbetalinger gikk greitt. Vi brukte Globetrotter som teknisk reisearrangør. De var ok, men klarte for eksempel ikke noe så banalt som å skaffe kart over Milano til på forhånd.

Istituto oncologia Europeo

Presentasjon av Italias helsevesen, forskningsoppgaver og IEO.

Sykehuset er i stor grad en forskningsinstitusjon. Institusjonen har internasjonal støtte, men er primært finansiert gjennom FIAT.

Vi ble møtt av sjefslege Leonardo laPietra og fikk grundige forelesninger om det italienske helsesystemet, instituttets struktur og oppbygning. Vi fikk også en gjennomgang av neste byggetrinn og en presentasjon av et forskningsprosjekt rundt begrepet "fremtidens sykehus".

I korthet kan det sies om det italienske helsesystemet at det har mange likhetstrekk med det norske, med unntak av at det ikke er egenandeler på noen nivåer. Dagens system er offentlig finansiert etter at det tidligere sykekassesystemet gikk konkurs i 1978, senere er det revidert flere ganger.

Helsevesenet er delt på 20 regioner med fra under en mill innbyggere til Lombardia med vel 9 mill. Regionene er politisk styrt, men finansielt kommer alle bevilgninger fra staten dimensjonert ut fra demografiske indikatorer. De forskjellige helsetjenestene utføres av så vel offentlige som private aktører ut fra konsesjoner innenfor regionens helseplan.

"Fremtidens sykehus" er et forskningsprosjekt som avsluttes i inneværende år, og kunne av den grunn ikke distribueres. Vi fikk en god presentasjon samt illustrasjoner av et typesykehus prosjektert av Renzo Piano.

Sykehusets struktur bygget på kjente prinsipper om sonedeling og sentralisering av tjenestene. Senge- og hotellpostene lå i egne bygninger i en stjerneform rundt behandlingsfløyene. Det var ingen klinikk-, eller senterdeling av sykehuset og de fysiske mulighetene for bygningsmessig utvidelse var små. For å bøte på det siste, var ekspansjonsarealene utgravd, men ikke innredet. Sykehuset var på ca 90.000 m2 brutto, hvorav 1/3 var sengeareal med ca 450 senger fordelt på 338 rom.

Sykehuset skal bygges og var kostnadsberegnet til 170 mill euro inkl innredning, Det var ikke mulig å få oversikt over hva beløpet egentlig omfattet, eller om det var hele kostnaden.

IEO, bygningen

Sykehuset har en lukket struktur med rektangulær form og to lysgårder som danner en 8-tallsformet plan. Bygningen har betongkonstruksjon, utvendig teglkledning i vertikale felt som veksler med glassfelt. Inngangspartiet er markert med en sentralt plassert glassgavl som deler bygningskroppen i to symmetriske deler. Bygningen har valmet tak i kobber, og skulle bygningsmessig være tilpasset eldre landbruksbebyggelse i området. Utomhusområdet var åpent, frodig og pent opparbeidet.

Bygningen hadde to underetasjer med hhv. radiologi og tekniske arealer/parkering. Bygningen stakk 6 m under høyeste grunnvannstand og var derfor støpt vanntett og med pumpesystem. Over bakken var det 3 etasjer med etasjehøyde 3,5 m samt en loftsetasje. Aksemål var 7,2 m. Hvorfor bygningen hadde så lave etasjehøyder og stakk så dypt, fikk vi ikke svar på, men skyldtes sannsynligvis reguleringsbestemmelsene for området.

Underetasjen omfatter radiologi og strålebehandling i "stummende mørke".

  • 1. etasje har vestibyle som skjermet poliklinikkpasientene fra annen trafikk med egen inngang. Poliklinikk og undervisning/forskning.
  • 2. etasje inneholder daghospital, sengeposter og klinisk laboratorium.
  • 3. etasje inneholder behandlingsfunksjoner med operasjon og intensivpleie.
  • Loftsetasjen omfatter forskning og administrasjon.

Sykehuset har en ukomplisert oppbygging, det er ikke lagt vekt på trafikkdifferensiering, heller ikke i tilknytning til operasjon/intensiv. Lysgårdene var vakre og lå til hovedkorridoren i etasjene, likedan var grunnivået i 1. etasje hevet slik man i sittende stilling så rett inn i vekstene. Behandlingsenehetene var godt organisert, særlig behandlingsenheten for cellegiftbehandling hadde en effektiv form med avlukkene plassert mot en sirkelperiferi med kontrollpost i sentrum.

  

Sengerommene, og sykehuset for øvrig, var bygget i tradisjonell 3,6 m aksestruktur. Rommene var pent innredet som en- og to-sengsrom med tilliggende bad. Det var ingen håndvask i rommet og baderommet var ikke tilgjengelig med rullestol. Vinduene var ikke til å åpne og ventilasjonen virket underdimensjonert.

Vestibylen var bygget med steinsatte gulv, forseggjort og sentralt plassert ekspedisjon, behagelige sittemøbler og mye dagslys både utenfra og via lysgårdene.

Mellom vestibylen og 2. etasje med daghospitalet var det installert rulletrapp, dette var et fenomen som gikk igjen på flere sykehus, da særlig mellom inngangsparti og poliklinikkene.

Statistikk

Instituttet behandler årlig 17.000 inneliggende pasienter, 8.200 av disse opereres. 89.000 polikliniske pasienter. 99% er italienere, 50% fra regionen. Sengepostene har 202 senger og 24 dagsenger.

Arealet var 28.000 m2 og kostnaden var 46 mill euro inkl. innredning i 1998 (?).

Det er planlagt en utvidelse med en ytterligere bygning plassert åpent på tomten og med en form tilsvarende dagens.

Lecco ospedale Alessandro Manzoni

Reisen

Med starttidspunkt midt i morgenrushet, blir turen gjennom Milanos forsteder ut mot Lecco av de indre opplevelsesfylte. Men etter hvert som vi forlater tettbebyggelsen, dukker Alpene opp i nord. Fjellkjeder, med sitt melisdryss på toppene, danner en vakker kulisse som forsterker seg etter hvert som vi ærmer oss bestemmelsesstedet. Landskapet forandrer karakter, blir mer kupert. Vann og innsjøer kompletterer bildet, fjellene rykker nærmere og blir dramatiske. Og så er vi der, i Lecco, en by på ca. 45.000 innbyggere.

Sykehuset i byen

Ospedale Alessandro Manzoni breier seg ruvende mellom den omkringliggende boligbebyggelse. Bygningsmassen er overveldende, og dertil forsterket gjennom sin utforming. Store volumer og store unyanserte bygningselementer, anslår en skala som etter denne referents mening er målestokkfremmed i nærområdet.

Mottagelse - orientering

Kaffe og litt småkaker før entreen i ett av auditoriene gjør godt etter bussturen over de Lombardiske sletter. Marco Bosio og de Costa ønsket velkommen, likeledes Allesandro Caviglia som vi møtte dagen før. Orienteringen ble fremført på italiensk oversatt av Allesandro; noe går nok tapt underveis.

Ospidale Alessandro Manzoni er med sine 900 senger ett av de største sykehusene som er bygget i Italia de senere år. Bygningene er større enn aktivitetene skulle tilsi, men utbyggingen startet før ny sykehusreform ble innført i 1997. Reformen deler landet i 20 regioner, og dette hospitalet inngår som del av det samlede tilbud i region Lombardia. Regionen er èn av de tettest befolkede og mest industrialiserte i Italia, ca. 9 millioner innbyggere av den samlede befolkning på rundt 60 millioner (inkl. innvandrere). Det er fritt sykehusvalg i Italia og man kan velge mellom offentlig eller privatdrevne enheter; Alessandro Manzoni er offentlig drevet.Driften i dag omfatter de fleste spesialiteter, men det er planlagt øket aktivitet for hjertekirurgi og onkologi.

Noen tall

Totalareal: ca. 137.000 m2 - Totalvolum: ca. 536.000 m2

Behandlings/sengepostfløy ca. 76.650 m2

Administrasjon/undervisning kantine ca. 11.400 m2

Teknisk sentral ca. 15.000 m2

Underjordisk parkering ca. 35.000 m2

Sengeposter ca. 35.200 m2

Poliklinikker ca. 25.700 m2

Operasjonsavdelinger ca. 3.300 m2

Laboratorier ca. 2.600 m2

Radiologi ca. 2.700 m2

Teknikk/drift ca. 16.400 m2 - Trafikkareal ca. 17.800 m2

Senger samlet 921 stk

Senger medisin 290 stk

Senger kirurgi 301 stk

Dagavdeling 93 stk

Operasjonsstuer 18 stk

Rtg-laboratorier 8 stk

MR 1 stk

Uniær akselerator 2 stk

Roboter 23 stk

Vogner 450 stk

Situasjonsplan

Sykehusanlegget er oppdelt i 3 klart avdelte bygninger:

  • behandlings- og sengepostfløy
  • administrasjons- undervisnings- og kantinebygg
  • driftsbygning

En bred fritrapp fører opp til en utvendig torgplass med adkomst til behandlings/sengepostbygg og administrasjonsbygg i hver ende av en sammenbindende baldakin. Underjordisk parkering er etablert under torgplan og administrasjonsbygg med innkjøring fra samme gate som må benyttes for å nå hovedinngangen. Det er ikke etablert kjørbar adkomst frem til denne.

 

Akuttmottak - for kjørende og gående - er lagt til inngangsetasjens nord-øst-side med egen veisløyfe inn fra det kommunale gatenettet. Sistnevnte benyttes også av trafikk til driftsbygningen som er knyttet til det øvrige anlegget med bro/kulvertforbindelse.

Behandling- og sengepostfløy

Planbildet viser to 2-delte karreer slik at det oppstår 4 gårdhaver. De to karrèene er igjen bundet sammen med bygningsdel som gir 2 U-formede uterom. Uterommene er i de nedre etasjer delvis bygget inn. Langs bygningens ytre begrensning ligger 8 trapperom/kanalsjakter som over øverste bruksetasje er bundet sammen med en bygningsmessig horisontal sjakt for tekniske føringer. Dette er ett av de elementer som (etter denne referents mening) gjør at bygningen fremstår som et målestokkfremmed element i bybildet.

Bygningen er oppført i 7 etasjer - 2 under inngangsnivået, 4 over. Grovt sett er disposisjon som følger:

  • plan 1 tom. 4: sengeposter
  • plan 0: hovedinngang, akuttmottak poliklinikker, intensivavdeling
  • plan ¸ 1: operasjon, radiologi, laboratorier, bibliotek
  • plan ¸ 2: sengerengjøring, obduksjon, apotek, nucleær-medisin, rtg-terapi, sterilsentral, personalgarderober, fysioterapi.

Vertikalkommunikasjon skjer via de tidligere nevnte 8 trappehus i bygningens hjørner. Inne i bygningen - i kjerneområdene - er det etablert 8 sett dobbelheiser for varetransport til avdelingene (se nedenfor).

Endelig finnes rulletrapper for publikum fra plan 0 og oppover.

Plan 1 tom. 7 - sengepostene

En hyggelig lege som snakket sjarmerende italiensk-engelsk viste oss rundt i sengepostene. Postene er bygget rundt de fire lysgårdene med 16 sengerom på hver post, og 8 poster pr. plan. Rommene er plassert med sengerom mot yttervegg mens undersøkelsesrom, rom for dagpasienter og andre støttefunksjoner ligger mot lysgården. Det er dobbelt-korridorsystem med biromskjerne mellom korridorene i øst-vestlig retning, og enkeltkorridor med sengerom på begge sider i nord-sydlig retning.

 

 

En lang kontorfløy binder lysgårdene sammen på tvers. Denne fløyen har en svært bred korridor i midten, og kontorene ligger faktisk med internkorridor på hver side av den brede korridoren. Dette er av brannhensyn, der korridorene representerer "sikker sone" i en rømningssituasjon, og skal kunne romme mange mennesker.

Postene var effektive, og vaktrom og medisinrom lå åpent, midt i biromskjernen, til nordmennenes forundring. Det var tydeligvis ikke noe problem med tyveri av medisiner.Spiserom for pårørende og pasienter var plassert ut mot lysgården, som en utvidelse av korridoren, og dette virket som et hyggelig sted der det var mye folk akkurat da vi var der. Lintøy, mat og skittentøy var oppbevart i vognene vi kjente igjen fra robottransportsystemet. Noen var naturlig nok svært interesserte i hvordan dette fungerte, og vi fikk inntrykk av at man var svært fornøyd med systemet. Vognene ankom i ren heis, ut i rent rom og derfra ble de fraktet manuelt ut i postene. Skitne vogner ble kjørt inn i skittent rom og ned til rengjøring via egne "skitne" heiser.

Sengerommene

"Maksimalt funksjonelt med maksimal service og komfort" er motto for sengerommene. Alle rom mot yttervegg er like, og kan romme enten 1 eller 2 senger. Hvis det er et 1-sengsrom, er det plassert en sovesofa i tillegg, slik at det enten kan være et

 

luksuriøst 1-sengsrom eller et familierom. Netto mål er 3150 x 4400 mm, i tillegg kommer inngang og bad, slik at sengerommet er på 16,6 m2. Dette virket trangt, og til sammenligning kan nevnes at i det foredraget om fremtidens sykehus vi overvar, opererte man med en størrelse på 19 m2 for slike kombirom. Rommene er ellers velutstyrte med prefabrikerte bad med WC, bidet, dusj og servant, dessuten fargeTV og telefon. Rommene var ellers lyse og hyggelige.

Langs enkeltkorridoren mot lysgård var det noen få 1-sengsrom som var litt større og hadde mer vindusflate. Disse rommene var meget populære kunne den hyggelige legen fortelle oss.

Etter en lang runde endte vi opp i brannkorridoren, som var utsmykket med fotografier fra de italienske alper og Ticino. Legen var en ivrig fjellklatrer og fortalte villig vekk om bildene! Forøvrig introduserte han oss for sin vakre, unge yndlingssykepleier hvorpå en kollega kommenterte at "det er nok sant alt det som står i legeromanene, vet du..."

Plan 0 - inngangsplan

  Fra den utvendige plass viser en glasstakoverdekket baldakin vei til hovedinngang og innenforliggende stort "torg" med dagslys fra overlyskupler. Her finnes allehånde butikker, frisør, post og bank ryddig plassert i ytterkantene - ett slags mini-senter. Sentralt og oversiktlig plassert ligger byggets resepsjon; med ryggen til rulletrappene som sørger for persontransport oppover i bygget.

Fra inngangstorget er det adkomst til poliklinikkene - i ytterkant også til akuttmottak og intensivavdeling.

Akuttmottak

Som nevnt foran er det etablert egen kjøreadkomst til mottaket, som er utformet med ett overdekket innelukket rom for ambulansebilene. Ekspedisjon i en innenforliggende hall synes å fungere som en sorteringsinstans. Gående pasienter benytter separat inngang til eget venterom. Denne sondringen pasienter imellom var dog ikke videreført. Pasienter på båre ble trillet "rett forbi" de oppegåendes venterom, og viktigere, avdelingen var (uvanlig) åpen: behandlingsrommene er plassert rundt et rom med overvåkningspersonalet bak en åpen observasjonsenhet, de fleste avdelt fra fellesarealet kun med vertikalpersienner. Dette gir god oversikt, men små muligheter for privecy.  

Avdelingen var utstyrt med eget rom for multi-traume-behandling, men man stusser over at dette "blå-lys-rommet" ikke er plassert umiddelbart innenfor inngangen. Observasjonssenger var etablert i forlengelse av avdelingen, i ordinære sengerom.

Intensivavdeling - kirurgisk

Avdelingen er plassert i byggets nordvestre hjørne, umiddelbart over operasjonsavdelingen og med direkte heisforbindelse fra/til denne.

To innelukkede observasjonssteder ga god kontroll over de åpne behandlingsplassene. Syv enkeltrom innenfor intensivområdet ble benyttet til nevrologisk intensiv.

Plan - 1

De 2 gårdsrommene i den nordligste karèen er på dette nivå bygget inn, og store sammenhengende flater er utnyttet til operasjonsavdeling. Avdelingen ligger umiddelbart under akuttmottak og intensivavdeling med egen heisforbindelse mellom etasjene. Sentrale partier i etasjen - umiddelbart under inngangstorget - er disponert til røntgendiagnostikkrom og rom for ultralydundersøkelser. Ulike laboratoriefunksjoner er etablert i planets ytterkanter med kontorfunksjoner, ekspedisjon og bibliotek mot de 2 gårdsrommene mot syd.

Operasjonsavdeling

Operasjonsavdelinger var delt i to adskilte seksjoner med 7 stuer i den ene og 8 i den andre og i tillegg var det 3 stuer som som kunne nås uten innslusing. Vi ble vist rundt i seksjonen med 7 op-stuer (konf. plantegning) og måtte gjennom vanlig prosedyre med omkledning til blått operasjonstøy. Seksjonen var avdelt fra resten av sykehuset med strenge slusesystemer både for personell, pasienter og gods. Pasientene ble overflyttet fra seng til op-bord med slusevegg med Maquet overflyttingssystem type "Transmaquet". Brukt og urent utstyr ble levert fra op-stuen gjennom en luke til en benk i "uren korridor" Herfra ble det brakt til urent oppsamlingsrom og sendt videre med robottransport via uren transportheis ned til transportsystemet på kjellerplan. Bare en av stuene hadde LAF-tak. Det var tydelig at de la mest vekt på avslusing og strenge rutiner for påkledning, håndvask og godshåndtering.

Som det fremgår av plantegningen lå op-stuene uten dagslys i et flerkorridor med den "urene korridoren" i midten. Kirurgen som viste oss rundt kunne godt ha ønsket seg op-stuer med dagslys. Det var innlednings-/forberedelsesrom til hver stue. Generelt var det høy standard på bygningsmessig utførelse, utstyr og innredning.  

Plan -2

Et karakteristisk trekk ved plandisposisjonen er de forholdsvis store kommunikasjonsareal som igjen er en konsekvens av robot-transport-systemet; robotene fra driftsbygningen "lander" i behandlings/sengepostfløyens nedre plan og leter seg frem til ett av de 8 heisbatteriene som fører opp til programmert adresse.Etasjen for øvrig er disponert til sengesentral, arkiver, personalgarderober, obduksjon, og i den sørligste del, pasientrettede funksjoner som fysioterapi og stråleterapi.

Driftsbygning

Bygningen, oppført i 3 etasjer, er disponert slik:

  • plan 0: kjøkken og vaskeri
  • plan 1: sentrallager, robotlager/verksted
  • plan 2: fyrrom, sentrallager

Den store avstand til brukerstedene gjorde det naturlig å vurdere robottransport og beregninger som ble gjennomført i prosjekteringsfasen viste klare besparelser i forhold til manuell transport. Beslutningen har gitt planleggingspremisser som har ført til avlesbare trekk i bygningen.

  • Først og fremst en bred transportvei tvers gjennom bygningskomplekset
  • Et stort transportområde i behandling/sengepostfløyens plan ¸ 2.
  • Transportheisene; 2 heiser (ren- og uren) for hvert av de 8 batteriene gjennom samtlige etasjer.

Roboten - drivenheten - ble ledet rundt i bygget langs el-skinner under gulvbelegget. Liten av høyde med blinkende øyne som så mildt på deg for å varsle at "her kommer jeg", Og hvis du ikke flyttet unna i tide fikk du ett par myke dytt før den resignert ga seg. Dog med automatisk oppstart når du ga opp. 

 

Roboten har sensorer i front som gjør at den stopper før man kolliderer. Man kunne likevel entre roboten i fart ved å gå opp på den sideveis. Etter at roboten har utført en bestemt runde fant den selv veien ned til ladestasjonen.Spesialkonstruerte transportvogner ble plassert over drivenheten som ble programmert til sitt bestemmelsessted. Lossing og lasting etter heistransport skjedde manuelt. Systemet krevet en egen stall for lading/venting og i tilknytning til dette er det innredet eget robotverksted.

Administrasjon-, undervisning- og kantinebygg

Adkomst er etablert vis a vis behandlings/sengepostfløyens hovedinngang. Bygningen er i 2 etasjer over parkeringsarealene med en 3 tilbaketrukket etasje. Sistnevnte inneholder administrasjonsavdelingen. Etasjen under (nivå 0) er i hovedsak disponert til kantine: ett stort åpen areale med 3 mindre separate rom. Matforsyning fra kjøkkenet skjer fra den tidligere omtalte tverrforbindelse til et utleveringsområde etter "øy-prinsippet". Oppvask i tilknytning til kantinen.Undervisningsrommene var samlet på plan ¸ 1 og besto av rom med ulike størrelser og utrustning. Etasjen har separat inngang fra ett nedre togplan.

Avslutning

Etter orienteringer på italiensk-engelsk, samt omvisninger i bygget, ble møtet med Ospedale Alessandro Manzoni avsluttet med en rikholdig lunch. Til stor lettelse for fjorårets deltagere i Berlin. Knut fortjener alle hånde takk for å ha fjernet behovet for matpakke når vi nå skulle ut på tur.

Casa del fascio, Como

Arkitekt: Guiseppe Terragni (1904-1943)

Beliggenhet: Como

Planlegging og bygging: 1932-1936

Innhold: Opprinnelig hovedkvarter for fascistbevegelsen. I dag huser bygningen en avdeling av politi for økonomisk kriminalitet.

Byggestil: Italiensk rasjonalisme

Bygningen ble utvendig restaurert i 1989. Innvendig er bygget fortsatt i meget god stand, takket være materialbruk og håndverk av høy kvalitet. Etter å ha vandret gjennom sykehuset i Lecco kledd i grå valører og lengre bussreiser i tung trafikk, gjorde det gruppen fra Arkitektforum for helsebygggodt å komme til vakre Como og arkitekturperlen Casa del Fascio. En uniformert vakt låste følget inn og gav instrukser om å opptre i samlet flokk på turen rundt i bygget. Det ble gitt tillatelse til å se nærmere på 1. og 4. etasje, og det ble ikke tid til mye sommel under synfaring av flotte trapperekkverk, blankpolerte steinflater og lekre detaljer.

1. etasje/ sentralrom:

Sentralrommet i Casa del Fascio mot hovedinngang. Sentralrommet mot biinngang. 

 

Casa del Fascio skulle i følge Mussolini være et åpent "glasshus" uten barrierer mellom den politiske lederen og folket. Glassveggen mot plassen består av mange dører som kan åpnes.

Sammenhengende marmorgulv ute og inne,glassfasade i 1. etasjen mot plassen.

Plan 1. etasje

Materialkvalitet

Det er lagt stor vekt på gjennomgående meget høy materialkvalitet i hele bygget. I første etasje er det sandfarget marmorgulv foran hovedinngangen og i foajéen. Både gulv i øvrige etasjer, himling under trapp, veggfelt og vinduskarmer er belagt med marmor. Videre er det sort marmorhimling og rød granitt på veggfelter i foajéen.

 

Toaletter med glassbyggestein og glassfliser i lys blågrønt.

Glassbyggestein i vegg og himling/tak over sentralrom.

Bygget har utstrakt bruk av glassbyggestein som felter innvendig og i yttervegger, og i tillegg innmurt i betongstrukturen i himling/tak over sentralrommet.

4 etasje:

Utsikt fra balkongen i 4.etasje mot Duomo

Plan 4. etasje - balkong mot plassen

Hilde i forgrunnen på balkongen som gir utsikt mot Brunate-fjellet i øst

I 4. etasje fikk vi oppholde oss på balkongene og betrakte utsikten innrammet av betongkonstruksjonen til Duomo mot vest og til Brunate-fjellet mot øst.

2. og 3 etasje

2. etasje - styrerom til venstre (ingen tvil om hvor Il Duce skulle sitte)

3 etasje

Casa del Fascio har en størrelse på 1101 m2 pr. etasje og har til sammen 4 plan. 1. og 2. etasje var dedikert til publikumsrelaterte funksjoner.

Proporsjoner

Casa del Fascio ca 1936 med en stor folkemengde på piazzaen og Il Duce og svartskjortene på balkongen.

Casa del Fascio fremstår som meget velproporsjonert. Arkitekten har lagt ned mye arbeid i skalastudier og proporsjonsdiagram. Dørhøyder og siktlinjer (blant annet underkant av bjelkene som understøtter taket over sentralrommet) er holdt i 2,10 for å understreke en velkjent og menneskelig skala.

Arkitekt Guiseppe Terragni hadde som oppgave å bringe to aspekter sammen: Kunst og politikk. Casa del Fascio ble planlagt under tett oppfølging i minste detalj fra partisekretæren. Terragni sier blant annet følgende i Qudrante 35-36: "The statute of the Party is, as we have stated, the best text and surest guide to study the organization of the spaces in Casa del Fascio".Arkitektforum for helsebygg hadde (så vidt jeg vet) ikke partistatuttene med på denne ekskursjonen (men evnen til innlevelse manglet ikke).

Istituto Clinico Humanitas

Istituto Clinico Humanitas er lokalisert like syd for Milano. Sykehuset er privat eiet, og drives kommersielt. Sykehusets 1.byggetrinn ble innviet i 1996. Det nasjonale offentlige helsevesenet i Italia (NHS) godkjente sykehusets ordinære medisinske tilbud i 1997, dagpasienttilbudet i 1999, og sykehuset inngår dermed i det ordinære offentlige italienske helsevesenet. I tillegg kan man kjøpe behandling privat utenfor det offentlige systemet. Sykehuset har også en godkjenning fra Joint Commission International, og er Lombardia-regionens 3.viktigste sykehus. Det pågår for tiden byggearbeider for et 2.byggetrinn som bl.a. omfatter akuttmedisin og kreftbehandling. Samlet sett vil da sykehuset dekke alle spesialiteter med unntak av infeksjonsmedisin, pediatri, ostretrikk og psykiatri.

Istituto Clinico Humanitas er beliggende i en forstad til Milano, Rozzano, omgitt av et pent parkanlegg. Anlegget gir et godt førsteinntrykk, og fremstår som moderne og med høy kvalitet på utomhusanlegg og utvendig materialbruk. Hele sykehuset er røykfritt, i tråd med intenasjonale trender.

Hovedinngangen er tydelig markert, og vestibylen er innbydende og lett og orientere seg i. Rulletrapper forbinder vestibylen med poliklinikk/ dagbehandlingsområdet i 2.etasje.

Gruppen fra Arkitektforum ble mottatt av en gruppe fra sykehuset og prosjekteringsteamet, ledet av Norberto Silvestri. Han redegjorde for prosjektet og tankene bak utformingen. Planleggingen har foregått i en integrert multidisiplinær gruppe, bestående av ingeniører, arkitekter, medisinsk personell og sykehusledelsen. Sykehuset har et høyt teknologisk nivå, og tok 35 måneder å ferdigstille. Kostnadene ble opplyst å være € 120 000 000. Ferdig utbygget består anlegget i hovedsak av 5 bygningsavsnitt.

Hovedbygningen (bygg 1 og 2) består av 4 etasjer, og er på 39 300 m2. Denne er delt i 2, en servicebygning og et sengepostavsnitt. Hele hovedbygningen er bundet sammen av to hovedkorridorer på alle plan. Det er lagt stor vekt på generalitet og fleksibilitet i utformingen, med høy grad av oversiktlighet, effektiv pasientgjennomstrømming, servicetilbud (bank, frisør etc.) og god informasjon.

Bygg 2 omfatter fasiliteter for dagbehandling, operasjonsstuer, intensivavdeling, røntgenavdeling og tilhørende diagnostiseringsenheter, laboratorier, kontor- og forskningsarealer, administrasjon og øvrig medisinsk ledelsespersonale og all øvrig ikke-
medisinsk service. Henvendelse for dagbehandling/poliklinisk behandling foregår i hovedsak i en felles korridor/ventesone i 2.etasje i bygg 2. Henvendelse skjer ved såkalte PARC-skranker (appointment, administration, admission and cashier).

Denne felles "ventegangen" er åpenbart et hektisk og pulserende sted i sykehuset, og gir et terminalliknende inntrykk. Sykehusets ideer om effektiv pasientstrøm blir tilsynelatende ivaretatt i denne relativt effektive løsningen. De nødvendige undersøkelses- og behandlingsrom er lokalisert direkte inntil den aktuelle skranke og ventesone, og pasienten kan effektivt bringes inn til undersøkelse og behandling.Sykehuset har 100 undersøkelsesrom og 23 operasjonsstuer

Bygg 1 omfatter sengepostene, og rommer 473 senger fordelt på 10 enheter. Av disse er 398 ordinære senger, 47 for dagbehandling og 28 intensivsenger. Alle sengepostetasjene er forbundet til bygg 2. Sengerommene er på 19 m2 og kan benyttes som 1- eller 2-sengsrom etter behov. 1-sengsrommene har i tillegg til sengen en sofa, som tas bort ved bruk som 2-sengsrom. Rommet har for øvrig et lite skrivebord med stol, og eget baderom. Standarden er høy, og rommene er utstyrt med air-condition. Baderommene ser ut til å være prefabrikert. Korridorene i sengepostene er smale, ca. 230, men med utvidelser ved dørene inn til rommene for lettere sengetransport.

 

Bygg 3 som er under oppføring skal omfatte akuttmedisin og kreftbehandling samt deler av radiologien. Bygningen forbindes direkte til bygg 2 om fremstår som en naturlig del av sykehusanlegget. Akuttmottaket er rasjonelt utformet, med klar deling av gående og "kjørende" pasienter. Traumetilfeller og andre større skadetilfeller skal kunne transporteres inn i avdelingen uten å krysse gående og ventende pasienter. Det etableres en intensivavdeling utformet som en åpen sal,der alle senger har tilgjengelighet fra alle fire sider. Overvåking skjer fra et felles overvåkingsrom med glassvegger ut mot intensivrommet. Røntgenrom plasseres slik at det fungerer som kapasitetsutvidelse for eksisterende radiologiavdeling ved behov.

Bygg 4 ligger litt utenfor hovedkomplekset og rommer lokaler for prøvetaking og forhåndssamtaler. Noe dagbehandling foregår også her. Bygg 5 omfatter fysioterapiavdeling.

Sykehusets verdigrunnlag 

Sykehusets mål og visjon er å forsyne lokalsamfunnet med høykvalitetstjenester innen diagnostikk og medisinsk behandling, og være i første rekke når det gjelder medisinske spesialiteter. Viktige satsingspunkter er:

  • effektivitet i behandlingen
  • menneskliggjøring av kontakten med pasientene
  • effektiv ledelse og drift av sykehuset
  • modernisere forskningen
  • personalutvikling
  • videreutvikling av pleiemetoder og opplæring av personalet i disse

Sykehuset fokuserer sterkt på disse punktene, og har også et nært samarbeid med Universitetet i Milano sitt medisinske fakultet.

Oppsummering og vurdering

Sykehuset fremstår som nevnt som et moderne og veldrevet sykehus. Det er åpenbart lagt stor vekt på arealeffektivitet og logistikk. Dette gir sykehuset et preg av å være noe trangere og mer hektisk enn f.eks IEO og sykehuset i Lecco. Den interessante sengeromsløsningen, der rommene kan fungere som både 1- og 2-sengsrom finner vi her, i likhet med IEO og Lecco. En annen interessant detalj er hvordan man har løst innsynsproblematikken på 1.etasje, der det er etablert en beplantet voll som demper innsynet.

Materialbruken innvendig er noe ensforming, og sammen med fargebruken fremstår interiøret som litt kjølig. Utvendig har sykehuset en helhetlig karakter, men det var åpenbart delte meninger i gruppen om de store keramiske flisene er et eksempel til etterfølgelse….

Samlet sett er sykehuset et interessant eksempel på et moderne sykehus som rommer mange spesialiteter, og den private driftsformen har resultert i arealeffektive løsninger med god logistikk. Kontorlandskapsløsningen for leger bør med noen modifikasjoner kunne implementeres også i norske sykehus, og dermed frigjøre areal til viktige medisinske funksjoner.

Svein Erik Bjorvand

Og en billedlig rundtur....

Neste studietur: Studieturen England - 2004 Forrige studietur: Studieturen Berlin - 2002