Studieturen Nederland - 2000

Program studietur Nederland 10-15. oktober 2000

Arkitektforum var på studietur til Nederland, og vi så spennende prosjekter både på sykehus- og omsorgsboligsektoren. Nederland er kanskje ett av landene i Europa vi har mest til felles med på helsesektoren. De har i tillegg en sans for effektivitet og sparsommelighet som vi kan lære mye av. Men økonomi i ryggmargen ser også ut til å resultere i maskinmessige sykehus, som nærmest 
er vegger rundt et funksjonsdiagram. Sett i lys av den pågående sykehus debatten her hjemme, er sannsynligvis universitetssykehuset i Groningen det mest spennende prosjektet vi så.

Den første turen på 2000-tallet viste at helsebyggarkitektene er opptatte og spesialiserte. Programmet nådde ikke helt gjennom hos arkitektkontorene som jobber med omsorgsboliger, og vi fikk signaler fra sykehusarkitektene om at det kanskje sto for få sykehus på programmet. Dessuten hadde flere kontorer arbeidet med egne studiereiser. Det var derfor 14 deltakere som dro til Nedreland i 2000, mot 25 som var med til England i 1999. Det er hyggelig å konstatere at vi fikk med medlemmer utenom arkitektenes rekker på turen.

Styret - og ikke minst de to undertegnede- synes likevel studieturen til Nederland ble en suksess. Det så ut til å spøke for opplegget ganske lenge, men vi jobbet hardt på slutten, landet på beina, og nedslaget var støtt. Vi hadde overlatt deler av jobben med å plukke ut studieobjekter til STAGG - vår nederlandske søsterorganisasjon - og programmet lot seg gjennomføre, selv om den som la 
det opp ikke hadde helt kontroll med hvor fort busser kan fly.

Styret takker

Ja! Styret takker alle 14 turdeltakere, og håper at vi ses både på neste tur og 
mellom møtene. Nå i januar er det snart på tide med et julemøte.

... og ser fram til neste tur

Arkitektforum arrangerer tur til høsten 2001 også. Blir det Spania? Det bør vel i 
hvert fall være et av landene som ligger høyt på lista over land med et godt 
helsevesen.

Siri Rørholt og Knut H. Bergsland

Akademisch Ziekenhuis Groningen

Arkitektforum ble tatt i mot av H.P.K.M. Looman, og fikk en gjennomgang av utbyggingsplanene av arkitekt bna Jan Kleinjan, fra arkitektkontoret Team 4 Architecten.

Sykehuset har ligget i byen Groningen i omlag 200 år, og har vært knyttet til et 400 år gammelt universitet. Anlegget har vokst gradvis, med en rekke bygg som har ført til at sykehuset har blitt et uoversiktlig konglomerat - slik vi finner i mange større sykhuskompleks over hele verden. Strukturen har blitt utviklet siden 1950-tallet, med selvforsynte paviljonger som kunne minne noe om RIT 2000 i tankegangen. Dette førte imidlertid til stor autonomi og seg-selv-nok-tankegang i organisasjonen. 11983 startet man imidlertid en prosess for å samle organisasjonen og knytte alle bygninger sammen under ett tak i en struktur, inspirert av tanker fra Institut fur Krankenhausbau, Berlin.

Som ved Nytt Rikshospital finner vi ved AZ Groningen utbygging etter en landsbystruktur, med glassoverdekning til en klimatisert sone, og der glass kan åpnes og lukkes etter værforholdene. Det er tunge medisinske undersøkelses- og behandlingsfunksjoner i midten og sengeområder på utsiden. Poliklinikkene ligger i individualiserte enheter og er samlet langs hovedgatene, lett tilgjengelig for de besøkende. I midtsonen er det også plassert avanserte konferansefasiliteter.
Sentralhallen har restaurant, og er utsmykket med kunst og annet i stor målestokk. Det er maksimalt 5 etasjer

Prosjektet har hatt en trinnvis utbygging, og er i motsetning til universitetssykehusene i Leiden, Utrecht, Nijmegen, osv, ikke planlagt som en total utbygging med fastlagt kostnadsramme. Prosjektet er godkjent trinn for trinn, og man har således hatt muligheten til å lære underveis. Dette har likhetstrekk med den planlagte RIT 2000- prosessen.

Sykehuset har 1100 senger, det er drøye 26 000 innleggelser per år, og liggetiden er ca 9 dager. Man har 350 000 polikliniske besøk per år. Det var 6200 ansatte, og så langt vi forsto 5500 årsverk. Sykehuset har brutto 220 000 m2, eksklusive garasjer. Ut fra nederlandske måleregler er det noe uvisst hva som inngår i m2-tallet. Vi fikk også høre 180 000 m2, inkludert sentralhall, men uten patioer. AZ Groningen er et senter for transplantasjonskirurgi, og har et avansert miljø for kroniske sykdommer, med blant annet en Nobelprisvinner i medisin i sin midte. Prisen ble for øvrig vunnet på forskning om astma. Nedslagsfeltet er den nordlige delen av landet, men man har også samarbeid
over grensen inn i Tyskland.

AZ Groningen tar mål av seg til å være et levende, pulserende byhus i Groningen by, på samme måte som det vi finner i målsettingene for RIT 2000. Her finner vi imidlertid mer enn post, bank, frisør, storkiosk og utleiearealer på hjørnene av de respektive sentra. Sykehuset har blant annet fått hotell og et supermarked - med åpningstid fra 9-21 - 7 dager i uka, for å trekke publikum inn i sykehuset. Det er bygget en ny, stor adkomsthall, som får en til å tenke like mye på flyplass som sykehus. De to hovedgatene som går ut fra hallen har navn, og poliklinikkene har vanlige gateadresser. Man legger stor vekt på å trekke internasjonale medisin- og helserelaterte kongresser til AZ Groningen - et
bidrag til "the living city". Det finnes auditorier til 400 og 200 personer.

Kunsten er et kapittel for seg. På samme måte som i Nytt Rikshospital finner vi rikelig bruk av kunst i fellesarealene. Men i AZ Groningen bærer kunsten i langt større grad preg av humor. Ett sted stikker for eksempel en hest delvis ut av veggen, med damesko på venstre forben. Kunst kan uomtvistelig skape positive adspredelser som får en til å glemme vriene problemer for en stakket stund.

Sengepostene er på 2 x 126 senger. Det er 1-, 2- og 4-sengsrom i sengepostene. 3- sengsrom er forbudt, ut fra prinsippet om " to mot en går ikke". 2-sengsrom var på 29 m2, 4-sengsrom på 40 m2. Vi fikk ikke dimensjonene på ensengsrommet, men vi anslo det til 15-16 m2. Utbyggingsmodul er 780.

Det er mye å lære i Groningen for utbyggere, planleggere og andre som er opptatt av å gjøre norsk sykehusutbygging bedre. Kanskje AZ Groningen får besøk av flere norske delegasjoner i tida som kommer?

11.01.2000 KHB

 

Antonius Ziekenhuis i Sneek

Wiegerinck Architekten. Åpnet i 1994. Sneek ligger syd vest i fylket "Friesland" Området tilhører de noe tynnere befolkede delene av Nederland.

Nøkkeltall

270 senger inkl. 20 dagsenger + 8 kuvøser (barsel)

24 plasser for psykiatrisk behandling og 24 psykiatriske dagplasser

29.000 m2 grunnflate 58.000 m2 totalt

Investeringskostnadene: fl 135 mill. Tilsvarende Nkr: 500.mill

Sykehuset har et oppland på 105.000 innbyggere

Sykehuset er på 3 etasjer. Det er ingen kjeller, bygget står på peler som går ca 30 m ned i grunnen.

Hovedfunksjonene er plassert i forskjellige bygg (fløyer) som bindes sammen av et sentralrom. Hovedinngangen for pasienter og besøkende ligger her. I sentralrommet er all pasientservice plassert, samt kantine. Alle funksjoner kan nås fra sentralrommet. Sentralrommet fungerer som "hjertet" i sykehuset. De mener selv at planløsningen er en konsekvens av deres ønske om pasienten i sentrum.

Det er i tillegg til hovedinngangen flere uavhengige innganger. Det ser ut for at disse var tiltenkt en mer sentral rolle, men de er i dag lite i bruk. Det er enklere å la alle komme til sin bestemmelse gjennom sentralrommet. Dette letter også kontrollen og bemanningen.

Sykehuset er nokså tradisjonelt oppbygget. Det som er spesielt er den psykiatriske enheten. Videre har sengepostene vært underlagt et studium, og da spesielt den enkelte pasientens sengeplass.

Som regel er det sengen og rommet i umiddelbar nærhet som pasienten identifiserer seg med. Tradisjonelt er det et 4 sengs rom med 2 senger mot vinduet og 2 senger nærmest gangen. Sengene ved vindu blir betraktet som bedre plasser enn de ved gangen. Det er her gjort forsøk på å finne en fleksibel løsning som kan tilgodese både 1 sengs rom og 4 sengs rom slik at alle får en lik plassering.

Sykehuset er bygget opp rundt disse løsningene, se tegningen.

Hver sengepost utgjør 2 x 18 senger. Disse er fordelt på 6 1- sengs rom, 4 2- sengs
rom og ett 4- sengs rom. Det er laget studier som viser at et 4 sengs rom kan deles
opp i 2 tosengsrom eller 4 ensengs rom.(se skisser.)

De Grift i Arnheim

De Grift i Arnhem er en avvenninginstitusjon for misbrukere med alle typer avhengighet, narkomane, alkoholister og (så vidt jeg oppfattet også) spilleavhengige.Stedet har plass til 65 klienter (senger). De fleste er motivert for avvenning ved inntak, men det mottas også akutte tilfelle.

Behandlingen drives på flere nivåer:

  • poliklinikk
  • dagpasienter
  • korttidsinnleggelse, 3 uker
  • semilangtidsinnleggelse, 5 mnd
  • langtidsinnleggelse

Institusjonen mottar ikke kroniske langtidspasienter som krever innleggelse på ubestemt tid.

Anlegget er tegnet av Inbo Architecten bna, Rijswijk, som er Nederlands største arkitektfirma med ca. 240 - 250 medarbeider fordelt på flere filialer over hele landet. Ansvarlig for dette bygget var arkitekt Jeroen Simons, som var tilstede og presenterte prosjektet.Arkitekten hadde et ønske om at bygget skulle fremstå som en overklassevilla fra 1930-årene. Dette for å demonstrere at samfunnet ønsker å gi selv de svakeste et verdig sted å være. Det var ikke verifisert at dette ble verdsatt av klientellet eller hadde noen spesielt positiv innflytelse på behandlingen, (men det var formodentlig positivt for personalet). Påvirkning fra Dudoks rådhus i Hilversum (1928-30) er påtagelig, noe arkitekten kunne bekrefte.

Huset er bygget på et meget klart konsept, har en enkel planløsning og en gjennomført detaljering av høy kvalitet, men kan kanskje virke litt vel strengt, glatt og tørt. Det samme gjelder det meste av hageanlegget som samme firma har prosjektert. Områdene mellom fløyene var inndelt i klare, i hovedsak rektangulære felter med hhv. beplantning, belegningsstein og singel.

Bygget er realisert innenfor meget stramme økonomiske rammer definert av staten. Prosjekter av denne type finansieres med låneopptak i private finansinstitusjoner, men med statlig garanti.

Huset er bygget i 2 plan med mulighet for påbygging med et 3. plan. Dette gav arkitekten et kjærkomment "påskudd" til å bygget et "tårn" som inneholder tekniske rom, dimensjonert for å rage opp over en eventuell 3. etasjes tak.

Etasje 1 inneholder vestibyle (åpen opp til 2. etasje), resepsjon, administrasjon, kafe/kantine, kjøkken, konsultasjonsrom, venterom, møterom, dramarom/videostudio, dagligstuer for klientene, gymnastikksal og avrusningsenhet.

Etasje 2 inneholder enkle hybler for klientene med tilhørende bad og wc på korridoren, og møterom med inngang fra et galleri i vestibylen.

Huset har en meget stram organisering langs en rett, gjennomgående korridor i begge etasjer. 11. etasje er det vekselvis på den ene og andresiden av korridoren ventearealer med rikelig dagslysinnslipp. Dette gir en fin rytme og variasjon når man går langs korridoren.

Bygget er seksjonert i forhold til åpenhet mot omverdenen, med vestibyle og kafe som den mest åpne delen, og en lukket avdeling innerst på korridoren i 2. etasje som den mest lukkede. Klientene er fordelt på 3 adskilte grupper som har hver sin interne trapp mellom 1. og 2. etasje. Dørene som danner skille mellom seksjonene i 2. etasje kan flyttes ettersom behovet for størrelse på hver seksjon skifter. Størrelsen på klientrommene kan også endres ved skiftende behov

Anlegget ble presentert av:

Facilitymanager Anneke Mondria (ansvarlig for den praktiske driften, ikke for
behandlingen) og arkitekt Jeroen Simons

Ziekenhuis Rijmstate i Arnheim

Driftsmessige forhold

Sykehuset som ble tatt i bruk i 1995, er hovedsykehus i en region på ca. 2.500 km2 og 250.000 innbyggere. I regionen er det i tillegg to små sykehus som i alt vesentlig driver dagbehandling. De vil i fremtiden bli omorganisert til antakelig bare å drive dag- eller annen form for korttidsbehandling.

Sengetallet ved Rijnstate er per juni 2000 682 inkl. intensivsenger, psykiatri og 24 dagsenger, dvs. 2,7 senger per 1000 innbyggere. 11995 hadde sykehuset 754 senger, dvs. ca 3,0 promille av befolkningsgrunnlaget. Vi minner om at sengetallet er regnet på annen måte enn i Norge.

Sykehuset har 26 avdelinger som gir tilbud innenfor de fleste tradisjonelle områder. Det finnes 24-28 senger for geriatri. Alle barn samles i pediatrisk avdeling.

Den fysiske organiseringen av sykehuset er tradisjonell, med 5 adskilte sengepostetasjer over 4 etasjer med behandlingsområder (inkludert en teknisk mellometasje). Sykehuset er i ferd med å gå inn i en omstruktureringsprosess. En ønsker i fremtiden til å legge om behandlingskjeden ved at man i større grad legger vekt på pasientflyten fremfor den tradisjonelle funksjonsinndelingen, men erkjenner samtidig at sykehuset ikke ligger særlig godt til rette for dette bygningsmessig.

Gjennomsnittlig liggetid i 1998 var 9,1 døgn, inkludert psykiatri. Den er nå 7-8 døgn for korttidsopphold. At Nederland mangler sykehjemsplasser kan tenkes å bidra høy gjennomsnittlig liggetid. Belegget ved korttidsenhetene var iflg sykehusets representanter ca. 90%.

Bygningsmessige forhold

Samlet bruttoareal for nybygget ved Rijnstate er 77.000 m2, som ble bygget for en samlet kostnad av ca. 400 mill.FL samt ca. 100 mill FL til utstyr. 400 FL tilsvarer ca NOK 1,6 mrd. Vi minner om forskjellene i måtene å beregne såvel areal som sengetall på. Plan-og byggetid fram til innflytting var 7 år. Planleggingen tok ca 3 år, bygging startet når tegningene (inkludert tekniske tegninger) er ferdige.

I tillegg til nybygget finnes også et eget kontorbygg. Tett inntil nybygget ligger ARTI (stråleterapienheten) og blodbanken. Disse regnes ikke inn i sykehusarealet.Det er avsatt 540 parkeringsplasser for ansatte og 1000 for besøkende. Dette oppgis å være for lite.

Huset er i ni etasjer inklusiv sokkel / kjeller, som bare delvis er utgravd. Etasjene har varierende grunnflate med unntak av de fem øverste som i prinsippet er like store og fremstår som to X sammenbundet i ytterpunktene. ( XX ). Rommet mellom X-ene fremstår som et indre, stort sentralrom med offentlige og private publikumsfunksjoner. Sentralrommet har glasstak over, slik at en har fått en klimatisert sone. Sentralrommet regnes ikke inn i arealet for sykehuset. Glasstaket var forøvrig finansiert ved at veggene mot sentralrommet ble omdefinert fra ytter- til innervegger.

Funksjonelle forhold

Etasjehøydene er 3,60 m i sengepostetasjene (5.-9. etasje), 4,0 m for øvrig.

Vertikal transport er lagt til senteret i hvert av kryssene, som inneholder en trapp og 4 heiser. I tillegg er det utvendige rømningstrapper. Heiskapasiteten var for liten, publikumsheisene for trange, og trappene svært bratte etter norske forhold. Det var opprinnelig foreslått 6 heiser, men det ble bare godkjent 4 (2 publikumsheiser). Publikumsreaksjoner bekreftet at kapasiteten var for dårlig. Den lave heiskapasiteten minsker mulighetene for å gjøre om tomme sengeposter til behandlingsformål (poliklinikk, mv).

Hele bygningen er bygd opp rundt en grunnide om en hovedmodulen på 7,2 m. Tanken har tydeligvis vært at dette skulle bidra til generalitet/fleksibilitet og at mindre moduler (for eksempel 0,6, 1,2, 2,4, 3,6) enkelt skulle gå opp i hovedmodulen. Huset er konstruert med sikte på at fløyene både kan utvides og påbygges.

I praksis har de ikke fått dette ordentlig til. Blant annet måtte de på en del sengerom ha modul på 3,9 m langs fasaden, med følge at naborommet fikk modul 3,3 m med de ulemper det innebærer., Dette skyldes dels at sengene er 230 lange, slik at man ikke klarer seg med sengerom på c/c =360 cm. Problemet kan bli forsterket av stadig høyere pasienter og dermed enda lengre senger enn i dag.

Tekniske anlegg ligger i stor grad åpent, blant annet i vaktenheten i sengepostene. I sengerom og behandlingsrom ligger alle el-føringer og rør i kanaler utenpå veggen. Tekniske anlegg virker snauere dimensjonert enn norske, tilsvarende anlegg. (2 nødstrømsaggregat, mot 5 ved NRH, bare en varme- og dampsentral).

Underetasjen inneholder lager og servicefunksjoner, herunder sykehuskjøkkenet.

Første~, som er hovedadkomsten for publikum, har størst grunnflate. Adkomsten er lagt diagonalt på aksesystemet og dermed lagt premissene også for det interne trafikkmønstret.

Andre etasje er i prinsippet av samme størrelse som første, men mangler noen små
"utvekster".

I første og andre etasje er alle behandlingsfunksjoner plassert. Det gjelder både poliklinikker, dagbehandling, operasjonssentral osv., samt akuttmottak. Det går en egen bro i andre etasje med trappeforbindelse til sentralrommet.

Tredje etasje er noe mindre enn de to underliggende og inneholder personalrom, en del lager- og servicefunksjoner, samt medisinsk service.

Fjerde etasie har full etasjehøyde, men er en ren teknisk mellometasje. Her er alt av ventilasjonsanlegg m.m. for hele bygget plassert. Luften fordeles vertikalt gjennom sjakter både oppover og nedover. Etasjene er romslige og det er god plass til mye mer utstyr enn det som for tida er montert. Mot sentralrommet er det montert speil, for at mellometasjen skal oppleves mer åpen.

De fire øverste etasjene (5-9) inneholder sengeposter. Femte etasje er en intensivetasje. Sengepostene er organisert med 20 til 22 senger i hver fløy. En sengepost består av to fløyer , altså 40-44 senger per post og det er to poster i hvert kryss. Til sammen er det plass til 4 sengeposter i hver etasje. I dag er noen av sengepostene ikke i bruk, og det er aktuelt å konvertere dem til annet formål. Fleksibiliteten er liten, så det er trolig vanskelig å få til noe annet enn f.eks. kontorformål uten en totalombygging.

Sengeromsfordelingen på 22 senger er 6 x ensengsrom, 4 x tosengsrom og 4 x firesengsrom.

Det er ikke fullverdige isolater i de generelle sengepostene. Det finnes imidlertid isolat i barneavdelingen. Man forventer behov for flere fullverdige isolat i framtida.

Kommentarer fra arkitekten

Under og etter befaringen fremkom blant annet følgende kommentarer om sykehusutforming og arealbruk.

Arealrammer. Arkitekten mente at arealrammene for sykehuset er knappe. Dette gjelder særlig tekniske arealer og trafikkarealer, men også sengearealene (jfr diskusjonen om 2-sengsrom). Det er ikke bygget inn noe reserveareal. Store sykehus genererer mer trafikkareal enn små, men normene tar ikke hensyn til dette.

På grunn av forhandlinger og kreativ bruk av måleregler, hadde man oppnådd større areal enn normen formelt tilsa. Det var en viss uenighet mellom CvZ og arkitekten på dette punktet, uten at vi fikk full oppklaring i dette. Arkitekt Idema hevdet at reell brutto/nettofaktor snarere var 1,85 enn 1,6, men at normen likevel resulterte i trange arealer. Wessels var ikke enig. Han framholdt imidlertid at Rijnstate hadde oppnådd vel 100 m2 bruttoareal målt i forhold til normens 96 m2.

Sengerommenes størrelse. Sykehusrepresentantene og arkitekten mente at sengerommene generelt er for små. Et 2-sengsrom burde vært 25 m2, men vedtaket ble 23 m2. Sykehusrepresentantene mente at det trenges flere ensengsrom. Arkitekten mente at dette neppe er nødvendig. Psykologiske forhold tilsier etter arkitektens mening at en ikke bør ha ensengsrom. Standardseng er for tida I = 2300 er, det vil si. netto bredde på to-sengsrom må være basert på 3,90 m systemmål, eller ca. 3,75 m netto.

Generalitetl fleksibilitet. Ved Rijnstate har man ikke satset på standardrom i den forstand at man har generelle rom som ved behov kan gjøres om til andre formål. Det legges stor vekt på å gi mulighet for utvendig påbygging, også oppå eksisterende bygg.

Tekniske føringer utenpå innerveggene letter ombyggingsmulighetene. Tomme sengeposter frigjøres i hovedsak til administrative formål fordi heiskapasiteten ikke tillater at rom blir gjort om fra sengerom til poliklinikkrom/ behandlingsrom.

Inntrykk fra sykehuset.

Sykehuset er kompakt, med korte avstander mellom avhengige funksjoner. Organiseringen er tradisjonell med poliklinikker i vestibyleetasjen og behandlingsavdelinger for inneliggende pasienter i 2. etasje der også ambulanseinngangen ligger. Røntgenavdelingen er prioritert lagt til behandlingsetasjen, ikke til poliklinikkene. Intensivavdelingene er lagt 3 etasjer over behandlingsavdelingene, dette gir transportavstander som må kompenseres med prioriterte heiser for å funksjonere tilfredsstillende ved øyeblikkelig hjelp.

Sengepostene var organisert i behandlingsenheter på 18-22 senger som i flere andre sykehus. Enhetene kan kobles i multiplum opp til 144 senger på etasjen. Dette gir stor fleksibilitet i oppdeling av poster/sengeområder selv om koblingen av "korsene" på 72 senger, nok var for svak til at en sengepost kunne ha areal på begge sider av forbindelsene mellom korsene.

Sengerommene og tilhørende baderom hadde knappe arealer, dårlig egnet for tilgjengelighet med rullestol, både med og uten hjelper. Særlig var en-sengerommene små. Sengerommene hadde også her en rekke gode innredningsdetaljer så som fast spise-/samtalebord, kum med benk isteden for håndvask (ikke populært hos hygieniker) og innfelt, takmontert fjernsyn.

Som nevnt i notatet er heiskapasiteten for dårlig til å gi mulighet for fremtidig ombygging av sengeetasjene til poliklinikker. Bygges det flere heiser, burde etasjene være velegnet til avdelinger med kombinerte sengeposter og klinikker.

Den tette organiseringen av sykehuset ga tilsynelatende et godt sammensveiset arbeidsmiljø. Glassgården, som også var vestibyle, ga liv og synlig aktivitet i sykehuset. Ulempen med glassgården er at den gir store mørke arealer i de nederste etasjene. Indirekte lysinnfall er akseptabelt i rommene som ligger høyt i etasjene og har vindu til glassgården, men lyset slapp for dårlig inn i de dype arealene i de lavere etasjene.

Sykehuset virker noe gammeldags i sin konsekvente og ekstremt synlige moduloppbygging, tradisjonelle organisering samt formgivning, farge- og materialbruk. Belysningen ga også interiørene et trist ensartet preg. Bruk av tepper går igjen også her, de virker bra akustisk, men forøvrig var ulempene så synlige at de gradvis ble skiftet ut.

Den slaviske bruken av søylemodulen på 7.2 x 7,2 m i alle deler av sykehuset har gitt uheldige bindinger for planløsningene, dette viste seg særlig i sengepostene.

Den bygningsmessige fleksibiliteten baseres på likeverdig utbygging i alle retninger fra lysgården, også i høyden. Internt er ombygginger enkle med lett tilgjengelige, åpne installasjoner og føringer. Dette gir stor grad av likeverdighet for alle avdelingene mht. utbygging, men prinsippet vil medføre større belastning på infrastrukturen og forringelse av arbeidsmiljøet i kjerneområdet ved hver utbygging.

Som en oppsummering kan det sies at sykehuset var uvanlig konsekvent gjennomført og organisert med vekt på effektiv drift og god oversikt. Strukturen er både sykehusets styrke og svakhet.

Oslo, 03.01.01, Tor I. Winsnes

"Leiligheter for livet" Bergweg, Rotterdam

Bakgunn

Dagens eldreomsorgstilbud i Nederland må forstås på bakgrunn av den veldige boligmangelen etter krigen. Som en løsning på dette ble det bygd aldershjem som tilbud til alle over 55 år. Dette var institusjoner med små flersengs rom. Arealrammen per seng var 12-14 kvm, og det var ikke uvanlig med 4-6 sengsrom.

Sykehjemmene utviklet seg som avlastning for å få liggetiden på sykehus ned. På grunn av dårlige boforhold og manglende alternativer ble sykehjemmene fort permanente oppholdsteder i steden for korttids rehabiliteringsenheter.

Utviklingen av nye tilbud ble frem til 1994 sterkt hemmet av en lovgivning som ga vesentlig mindre støtte til hjelp i hjemmet enn det som ble tilbudt på institusjon. (jmf. Fusa dommen i Norge fra 1990(?)).

En annen hemsko var og er at organisasjoner som er arbeider med boligproblemet og organisasjoner som arbeider med pleie- og omsorgstjenester har vanskelig for å samarbeide

Situasjonen i dag er vanskelig med mer enn 9000 på venteliste, mens en disponere om lag 1100 plasser.

Humanitas

Humanitas er en ideell organisasjon som tar ansvar for bygging og drift av eldresentra. I tillegg til tilbud til beboerne skal sentrene kunne gi tilbud til grupper i lokalsamfunnet. Bygge skal være et møtested. Humanitas driver i dag 8 sentra.

Hovedideen bak tilbudet er "bolig for livet". Det innebærer at beboerne ikke skal være nødt til å flytte om funksjonsevnen endrer seg. "Bruk det eller mist det" er et sentral slagord for bevegelsen, med dette mener de at evner som ikke nyttes går tapt. Omsorg- og pleie skal derfor bare ytes når evnene ikke strekker til, til tross for at forholdene er lagt til rette. Ingen eldre liker å bli dullet med av profesjonelle hjelpere.

Tilbudet til eldre skal være utformet slik at de eldre deltar mest mulig i samfunnet. Målsettingen er å få flest mulige til å bevege seg ut av boligkomplekset. Dette kan komme i konflikt med å etablere flest mulig service tilbud nær brukerne.

Tilbudet omfatter også pleie- og omsorgstjenester. Det gis pleietjeneste inn til 24 timer i døgnet.

Humanitas har en ideologi som går ut på å tilpasse sine botilbud til gjennomsnittet i det nabolaget. Det betyr at standard og utforming vil variere fra nabolag til nabolag.

Bergweg

Bergweg i Rotterdam sto ferdig til bruk i 1996 og betjener en bydel på 45 000. Komplekset omfatter 195 subsidierte, tre-roms leiligheter a 76 kvm. Type bolig, standard og pris er tilpasset gjennomsnittet i nabolaget.

Leilighetene er ikke bare tilgjengelig for rullestolbrukere, men transport og bruk av bårer skal også kunne finne sted. Dette krever nøye funksjonsplanlegging. Mye er gjort for å få til fleksible tilpassinger og sikre god trygghet. Teknologiske nyvinninger nyttes for å sikre størst mulig uavhengighet for brukerne. I tillegg til avtalte tjenester unnes det en servicebase som kan løse akutte problemer.

Det overbygde gateplanet er et møtested for "bydelen" hvor en finner en rekke servicetilbud inkludert supermarked. Tilbudet i denne delen utvikles av nabolaget og beboerne i fellesskap. Effektivt samarbeid i planlegging er en forutsetting for effektiv utnyttelse av tilbudet. Erfaring har vist at det ved bygging er viktig å sette av ledige arealer for å møte framtidige behov. En del tilbud (feks. kurs i bruk av moderne kommunikasjonsteknologi) gis også til målgrupper utenfor senteret.

Lokalsykehuset har et eget prøvetakings- og undersøkelsesrom i boligkomplekset hvor det også ytes ambulante polikliniske tjenester.

Tilbudet gjelder alle over 55 år, men det gjøres unntak for yngre med særlige behov. En prøver å holde en sammensetning av beboere slik at en tredjedel er uten særlige behov, en tredjedel greier seg med omsorgstjenester, mens en tredjedel er pleietrengende.

Brukerundersøkelser viser at tilbudene scorer gjennomsnittlig 8 på en tilfredshetsskala fra 0 - 10.

Konklusjon: En meget gjennomtenkt løsning hvor ideologi og detaljer utgjorde et funksjonelt hele. De fire årene en brukte fra ide til bygg synes å ha vært uvanlig godt utnyttet.

Neste studietur: Studieturen Barcelona - 2001 Forrige studietur: Studieturen England - 1999