Studieturen Sveits - 2009

Studieturen Sveits - 2009

REHAB, Center for Spinal Cord and Brain Injuries

Senter for ryggmarg og hjerneskader - fredag 16.oktober

Sted: Basel, Sveits 

Byggeår: 1999 - 2002

Brutto areal: 20.000m2

Konstruksjons kostnader: $110 million

Eier: REHAB Basel

Arkitekt: Herzog & de Meuron

Helt på grensen mot Frankrike, og et kort steinkast fra St. Louis, og kun en kort trikketur fra Basel sentrum, ligger REHAB Basel, et fantastisk rehabiliteringssenter tegnet av Herzog de Meuron. 

Dette er et privateid drevet rehabiliteringsklinikk for pasienter med alvorlige ryggrad- eller hjerneskader, med mulighet for opphold inntil 18 måneder med fullstendig rehabilitering og intens oppfølging. Håpefulle og spente vandret vi mot denne bygningen som bryter helt med det man måtte forvente seg av utseende på en klinikk. I stedet for å bli møtt av en klinisk, maskulin, modernistisk boks med et hygienisk kritthvitt interiør møter man i stedet en stor, lavt byggende, landlig, varm og åpen treboks!

Dette er et senter som på en meget utradisjonell måte fremstår naturlig og nesten boligaktig, men er allikevel et moderne rehabiliteringssenter uten å være for hjemmekoselig. I det man nærmer seg bygget ser det ikke ut til ha en spesiell for-eller bakside. Bygget slutter ikke, men drar deg inn i uttalige utvendige og innvendige rom – alle ekstremt nøysomt planlagt og plassert i bygget. Det finnes ingen blindveier, men utallige forskjellige måter å bevege seg fra den ene enden av bygget til den andre.

Dette rehabiliteringssenteret er et resultat av et meget nært samarbeid med sykehusets ledelse, personale og arkitektkontoret Herzog de Meuron, helt fra prosjektets oppstart.

Tidlig i planleggingsfasen ble det stadfestet et mål om å ta hensyn til de 3 viktigste brukerne av senteret: Pasientene, personale og de pårørende. Derfor var hovedmålene for arkitektene og prosjektgruppen å oppnå en balanse mellom et hjem, terapi og sykehus - noe som gjør reisen mot helbredelsen enklere for alle.

I henhold til senterets program var det krav om en dagklinikk, både fysiske og nevrologiske terapi rom, medisinske fasiliteter, konferanserom i tilknytning til kontor og administrasjon, et treningssenter, en svømmehall for pasientene, samt overnattingsmuligheter og mindre private møteplasser for familiemedlemmer. Alle offentlige funksjoner er lagt i 1. etasje. I andre etasje finner du private rom, der hver avdeling består av 20 senger. Toppetasjen er for rekreasjon, arbeidsrom med direkte tilgang til ute terrasser, konferanserom og kontorer. Offentlige funksjoner er lagt ned i 1 etasje med kafé og resepsjon. 

Ved å kunne tilby 92 senger i dobbeltrom og enkeltrom, der nesten alle de doble og single rommene har tilgang på dagslys både fra overlys og fra balkong på utsiden unngår klinikken det typiske institusjonelle utseende. Hvert av pasientenes rom ligner et lite hus. På en god dag skal vinduer / terrasse dører kunne åpnes, slik at pasienten får en følelse av å ligge utendørs. De ansatte har sammen med arkitektene lykkes her i å koble pasientenes vandring gjennom bygget visuelt og fysisk med landskapet. Korridorer og planløsningene er både åpne og brede for å gi rullestol brukere en følelse av bevegelsesfrihet og selvbeherskelse. Her er det å bevege seg fra sted til sted også en del av rehabiliteringen. På nettopp denne måten unngår man de typiske sykehus labyrintene og utallige dører til anonyme rom. Selv skilting er nøye gjennomtenkt, nettopp fordi ingen ønsker å tilbringe et år i et typisk sykehus. Her har de klart å fjerne følelsen av en institusjon.

Planen er formet som et rektangel der dagslyset og landskapet trekkes inn gjennom forskjellige taklys og takvinduer, indre- og ytre gårdsrom, øvre nivåer, samt gresskledde tak og terrasser. Man gjøres oppmerksom på forholdet mellom ute og inne ved stadig glimt og utsyn gjennom flere rom av gangen. De innvendig og utvendige gårdsrom og atrium minner om både arabiske, japanske og tidlig spanske arketyper av gårdsrom og plasser, der alle romlige relasjoner er nøye koreografert, og svarer til hverandre både ute og inne. 

De åpne plassene, glassgårdene, paralleller av aktiviteter, samt dobbel høyde i rom og ikke minst alt lyset gir bygget en utrolig følelse av letthet. Det finnes ingen helt klare offentlige rom, bare store luftige områder. 

Tomteplasseringen var lenge et diskusjonstema, og man kan spørre om det er riktig å plassere så syke mennesker mot utkanten av bygrensen, blant renseanlegg, fabrikker og idretts anlegg. Men når man står og ser på bygningen så slår det meg at den passer jo nettopp veldig bra inn i landskapet der den ligger - blant siv, gress og fabrikker– med eselet på den ene siden, kua på den andre og renseanlegget bak.

 

Bassenget 

I et av de store gårdsrommene ligger det et SPA-anlegg formet som en svart pyramide som kan oppleves som et fremmedlegeme – eller et hus i et hus. Bassenganlegget er en viktig del av helbredelsesprosessen og brukes som et ledd i rehabiliteringen. Når man ligger i vannet sies det å være som å våkne fra koma med de tilsvarende lydene. Den innvendige svømmehallen har et pyramideliknende betongvelv med en antydning til Arabisk form, med små åpninger mot himmelen. Står eller ligger man midt i bassenget kan man faktisk se ut gjennom alle hullene samtidig.

Når det gjelder bruken av materialene så virker bygget ved første øyekast enkelt med mye bruk av fornybare materialer, spesielt tre som får eldes i fred. Pengene er primært brukt på lyset og det romlige. Her finner man treslag som blant annet eik, furu og lerk 4 som alle danner på varierende måter en elegant og enkel innramming av gulv, vegger, utvendige og innvendige rom. Naturmaterialer er brukt her for å ha en positiv innvirkning på pasientene som har lite kapasitet og nedsatt funksjon. Billigere materialer som for eksempel betong gulvet i entreen er benyttet der det er mulig.

For å oppsummere designen og stemningen i bygget minnet det mest om å befinne seg i en dyp stille skog med utallige lysglimt og bevegelsesmuligheter.

Diverse bilder:

 

Utvendig en av gårdsplassene

Inngangs området

Gårdsrom

Situasjonsplan og etasjeplaner

Snitt gjennom et av pasientrommene.

Last ned pdf

University Childrens Hospital (UKBB), Basel, Sveits

Adresse:  Spitalstrasse 39    
Internet :  http://www.ukbb.ch/neubau.cfm 
Arkitekt:   Stump & Schibli 
Elisabethenstrasse 28 CH4051Basel 
http://www.stumpschibliarch.ch/ ;
 
UKBB (Universitäts Kinderspital beider Basel) er et selvstendig senter for barne‐ og ungdomsmedisin, undervisning og forskning. Sykehuset har ansvaret for befolkningen i den nordvestlige regionen i Sveits og behandler årlig rundt 77.000 pasienter. Der er 30.000 pasienter til akuttmottaket og 40.000 pasienter til poliklinikken. Dette er et akuttmottak for 2 andre sykehus/kantoner.  Spesialister på ortopedisk  kirurgi.   Bygget er under oppføring og  vi ble  vist rundt på byggeplassen samt en 1:1 modell av et typisk sengerom for 2 pasienter og foreldre. Bygget skal stå ferdig i slutten av 2010 og åpner først i 2011. 
 
Sykehuset er totalt 30.000 m2 og er forbundet via tuneller under vei og park til resten av sykehusets funksjoner som sentrallager, kjøkken, laboratorium  og restauranter mm. Det er i hovedsak få kontor i byggets avdelinger. Det er satset på tverrfaglige kontorareal på plan 2, 3 og4 i kontorlandskap. Kun overleger har eget  kontor. Barn fra 0‐16 år blir behandlet  i dette bygget,  i tilfelle oppfølging av pasienter  kan  man  behandle  barn  opp  til  18  år.  Gjennomsnittlig  liggetid  er  5  dager. Operasjonsavdelingen har 4 rom som også er beregnet for dagkirurgi. All oppdekning foregår under LAF-tak som er arbeidsbesparende og gir høy effektivitet. 
 
Funksjoner: 
Bygget har følgende funksjoner:  
Plan U1   Lager, arkiv, teknikk, sentralgarderober, sengevask og sengelager. 
Plan 0    Hovedadkomst, info/resepsjon/venterom og wc, samt kafeteria

Akuttmottak, pasientsamtale, triage, billeddiagnostikk, poliklinikk 
generelle  og spesielle undersøkelsesrom mm. Obs. senger 
Lekerom barn, behandling og terapirom, utgang til park. 
Plan 1    Operasjon, oppvåkning, ICU, CT, MR etc samt sengerom 
Plan 2    Sengerom (12 senger), Administrasjon, forskning/undervisning og aula 
Plan 3    Kontor og Sengeposter,  Post 3.1 (15 senger),  
Post 3.2 (12 senger), Post 3.3 (12 senger) 
Plan 4    Kontor og Sengeposter,  Post 4.1 (15 senger),  
Post 4.2 (12 senger), Post 4.3 (15 senger) 
 
Tomt 
Sykehuset  ligger sentralt  i  byen.  Ambulanseinngang  har  egen  inngang  fra siden  Inngangen  fra Spitalstrasse er trukket noe tilbake fra gaten. Tomten er på ca 9000m2 med 5000m2 bebygd areal. Sykehuset har en skjermet hage på ca 1000m2 med store trær. Landskapsplanen er ikke vist, men hagen  er forhåpentlig tilrettelagt for rekreasjon  og  lek. Hagen  vender mot sydvest  og  har  gode solforhold. 
 
Bygget 
Sykehuset er U-formet hvorav 1 side har sentralkorridor og den ene bygningskroppen er dyp med 3 korridorløp på plan 0 og 1. På grunn av byggets form er der på de øvre etasjer planlagt lysgårder og terrasser som gir dagslys til korridor og utsikt til byen. Terrassene har varierte former, størrelser og noen går over flere etasjer.  Doble korridorer muliggjør skjermet pasienttransport.  Fasadene mot gaten  har  horisontale  vindusbånd,  store  glassflater  og  reflekterende  fasadeplater  som  gir  et fargespill avhengig av lys og ståsted (hologrameffekt). Fasade mot lysgårder har hvite fasadeplater uten hologrameffekt.  
 
På fasaden mot vei ligger vinduenes store glassflater og fasadeplate i samme plan. Fasaden mot park viser uttrukket glassparti som en sammenhengende karnapp. Konstruksjonsmodulen  varierer fra 10meter til 16meter med synlige søyler trukket  inn  i rom og korridorløp  og  søyler  innbygget  i  vegger.  Dekkekonstruksjon  type  ”bubble  deck”  gir  en  lett konstruksjon. Bygget er designet for jordskjelv til 7,5 på Richter skala. Bygget har fjernvarme og vannbåren varme lagt i gulv. 
 
Intern transport og logistikk. 
Anlegget  er  bygget  opp  med  en sentral  hovedkorridor  parallelt  med  Spitalstrasse.  Der  er  lett adkomst til hovedtrapp og heiser.  Fra hovedinngang  er det  gjennomsyn og  adkomst til park  via kafeteria. All skjermet transport / tverrgående funksjoner ligger i kjeller. 
Ambulanseinngang har felles mottaksfunksjoner med pasienter via hovedinngang og gir en effektiv personalutnyttelse. Der er direkte nødheis fra ambulansehall til operasjon på plan 1. Nybygget er planlagt med rørpost mellom etasjene og til eksisterende sykehus / laboratorium.  
 
Sengeposten 
Sengepostene er linjære med sengerom på den ene siden av sentralkorridoren og undersøkelse, lager, skyllerom, stort bad og arbeidsrom på den andre siden. Sengepost på plan 3 og 4 har 42 senger.  Sengerommene  er  lagt mot fasadene mot  parkområdet.  En  post  er  delt  i  3  (15+12+15 senger). Hver korridor (15senger) har en lengde på ca. 42 meter og har en større oppholdssone på midten. De  12 sengerommene sentralt, har  ingen nære birom og  ligger mellom 2 personalrom/ farmasirom.  Stue og spiserom (2 stk for hvert plan) ligger mot terrasser. Der er egen melkesentral Personalrom  ligger  ikke  i  post men  lenger  vekk sammen med  administrasjon, skole, terapirom, stillerom og rom for foreldre. 
 
Sengerommene  er stort sett like, planlagt for 2 senger og er på ca 34m2 inklusiv bad.  Rommet er delt  i  en sone for bad / stell  av baby,  en sengesone hvor pasientene ser mot hverandre og  en opphold - og foreldresone langs fasade. Sengerommet har god plass og er godt utstyrt. Alle skap er innbygde enheter mot bad eller i tilknytning til åpent stellerom. Der er også plass til et lite spisebord ved hver seng. Inngangssonen med stellerom kan bygges inn og omgjøres ti sluse / isolat. Ingen baderom synes å være tilrettelagt for rullestoler. 
 
Materialer 
Sengerommet har parkett gulv, foringer til de store vinduene, samt dørblad er også i tre. Vegger og himlinger er malt gips.maling er magnetisert for enkelt oppheng av tegninger med mer.  Baderom har vinyl gulv og plater på vegg. Dører er spesielt lette for barn.  Sittebenk i skinn langs yttervegg er bred nok som sengeplass for pårørende. 
 
Hovedinntrykk 
Bygget er langt fra ferdig. Fasader er bare delvis ferdig og innvendige vegger er under oppføring. Det er vanskelig å få et helhetlig inntrykk av interiør, materialer og overflater.  Byggherren legger mye bilder ut på nett. Følg byggearbeidene på nett http://www.ukbb.ch/neubau.cfm ;
 
FOTO

INO (INTENSIV / NOTFALL / OPERATIONELL) VED INSELSPITAL I BERN

15. OKTOBER 2009. 
 
Inselspital har 220 000 pasienter pr. år og 6000 ansatte. 
 
Bygget, INO, inngår i en kompleks sykehusstruktur preget av de klassiske problemer knyttet til store sykehus med lang historie. Trang tomt, sentralt i byen, suksessiv utbygging over lang tid. Resultat; kronglete logistikk, bindinger mht. etasjehøyder mellom eksisterende og nye bygg, en herlig (?) miks av arkitektur fra forskjellige epoker, bl.a. Sveits eldste operasjonsteater. 
 
INO er et interessant forsøk på å forebygge de problemene som de tradisjonelle bygningene er beheftet med ved at de er ”skreddersydd” for de formål de opprinnelig er bygget for, og derved vanskelige å tilpasse nye funksjoner. 
 
Resonnementet for INO var at de forskjellige elementer i et bygg har og bør ha forskjellig levetid. 
 
- Hovedkonstruksjon (struktur), yttervegger og tak 50 – 100 år 
- Innvendig oppdeling, skillevegger 15 – 30 år 
- Utstyr 5 – 15 år 
 
Løsningen av prosjektering og bygging ble forsøkt gjennomført ut fra samme resonnement. 
Det er blitt utlyst konkurranser i 3 tilsvarende trinn. Det ble derfor i første omgang utlyst arkitektkonkurranse som var begrenset til overordnet konsept, hovedkonstruksjon med omhylningsflater. (vunnet av arkitektkontoret 4D PLUS). 
 
Trinn 2 ble vunnet av : Itten Brechbühl 
Trinn 3 ble vunnet av HWP 
 
Det er oppsummert at denne oppdelingen av prosjekterings- og byggeprosess ikke har vært hensiktsmessig. Det er div. gråsoner som ikke blir ivaretatt godt nok. 
 
Hele prosjektet er på ca. 54 000 m2 brutto. Av dette er første etappe 25 400 m2 ferdigstilt og tatt i bruk. Neste etappe på 25 000 m2 er under bygging (råbyggfase okt. 2009). Tredje og siste etappe er et forbindelsesbygg til resten av sykehuset på 3000 m2. 
 
Hovedstrukturen er en søylegrid 8,4 x 8,4 m med føringsjakter ved søylene. Søyler og plasstøpte platedekker i betong. I senter av enkelte felt er det lagt inn lyssjakter på 3 x 3 m. Krav til dagslys er åpenbart ikke det samme som i Norge. Brukerne var begeistret for dagslyset som kom ned gjennom sjaktene, men hadde ingen uttalt forventning om at det burde vært mer. 
 
Brutto etasjehøyde var 3,2 m bortsett fra operasjonsavdelingen som var 4,5 m. Den lave etasjehøyden skaper problemer mht. plass for tekniske føringer. 
 
Bygget har dobbeltfasade med en ren glasskledning ytterst og pussebalkonger mellom ytre og indre fasade. Dette gir åpenbart større frihet til å endre den indre ytterveggen uten at dette påvirker det utvendige uttrykket i vesentlig grad. Endringer av mindre omfang kan antagelig utføres uten å reise utvendig stillas. Løsning ble for øvrig ikke kommentert av våre guider. 
 
Utnyttelsen av bygget er planlagt med relativt store, ikke disponerte arealer (ca. 12 % av brutto), for å ha kapasitet til utvidelser og nye funksjoner uten å måtte berøre de arealer som allerede er tatt i bruk (på tegningene Strategische Freifläche). Det har i praksis vist seg vanskelig å holde disse arealene i reserve. Når brukerne blir klar over at de finnes, dukker det opp legitime tilleggsbehov. Det meste er nå tatt i bruk. 
 
Operasjonsavdelingen: 
Opprinnelig (i konkurranseprosjektet) var operasjonsavdelingen organisert i grupper à 4 operasjonsrom, men sterke brukere fikk dette endret til tradisjonell korridorløsning med operasjonsrommene på rad. Avdelingen er organisert langs 4 korridorer, 2 indre og 2 ytre korridorer. Mellom de indre korridorene ligger en felles, sentral oppvåkning. Personell og utstyr distribueres via de ytre korridorene, pasientene via de to indre. 
 
Operasjonsrommene er bygget in situ. Størrelsene er hhv. 45 og 52 m2. 


INO (INTENSIV / NOTFALL / OPERATIONELL) VED INSELSPITAL I BERN, 
15. OKTOBER 2009. 
 
Sterilsentral ligger i etasjen over operasjonsavdelingen. 
 
Intensiv avd. ligger i etasjen over operasjonsavdelingen. Den er inndelt i 2 poster à 16 senger. Ved full utbygging vil begge være uten kontakt med fasade. 
 
Laboratoriene: 
Det var installert to komplette analyseautomatlinjer. Bare en var i drift om gangen. Den andre sto klar som backup. Automatene var ikke støyskjermet i forhold til resten av laboratoriene. 
 
De øvrige deler av laboratoriet var benker/apparater oppstilt med c/c 3 m pr. akse. Det er bygget separate bokser for spesielle typer analyser som for eksempel magnet-atomteller. Blodlaboratoriet (forlikslaboratoriet) var skilt fra resten av laboratoriet 
 
Utenfor hovedområdet er det 2 x 2 spesiallaboratorier med separat ventilasjon og sluser. Beredskap for spesielt smittefarlige situasjoner som for eksempel ebola. Det var også et eget laboratorium for utprøving av nytt utstyr, før anskaffelse ble besluttet. 
 
Det var ikke nedhengt himling i hovedlaboratoriet. Alle rør, kanaler og kabler lå åpent. Dette skaper et vesentlig renholdsproblem. 
 
Arbeidsrom/gruppekontor hadde 9 plasser pr. rom. Ble sagt å være ok. Bygget har ikke aircondition, men har kjøling/varme i gulv som i enkelte rom er supplert med kjøling i tak. Bygget har 3 separate kjølesystem. Frysere for oppbevaring av prøver var plassert i eget rom. Det var forventet at det ville bli behov for ekstern lagring av langtidsprøver. Prøvene lagres fra 2 dager til 10 år. Noen prøver 
lagres på – 81 grader C. 
 
Engangsutstyr ble lagret i kompaktarkiv. Prøver ble transportert manuelt eller ved rørpost.  Laboratoriene er skallsikret m. adgangskontroll, men for øvrig helt åpne. 
 
Referentens kommentar: 
Jeg synes bygget er et interessant forsøk på å lage et sykehusbygg som fanger opp den ustanselige utvikling som skjer med nye behandlingsmetoder og ny teknologi. Min vurdering av det aktuelle eksempel er, at konseptet ikke er radikalt nok. Generaliteten er ikke tilstrekkelig til at alle kjente funksjoner kan plasseres hvor som helst i bygget. Og hva da med de fremtidige og ukjente? 
 
Det er åpenbart at en stor, tilnærmet kvadratisk plan er optimal både mht. planløsninger, interne avstander og minimal omhylningsflate, men konseptet ville nok vært mer tiltalende og kanskje mer generelt anvendelig med større og flere lysgårder. 
 
For øvrig vises til presentasjon fra arkitektene Itten Brechbühl v. Karin Imoberdorf og Norbert Zwicker. 
 
 FOTO

FRAUENKLINIK, INSELSPITAL BERN

Adresse: Effingerstrasse 102, CH‐3010 Bern  
Arkitekt: Bétrix & Consolascio, Erlenbach/ZH  
Ferdigstilt: juli 2002   
Grunnflate: 3 775 m2 
Areal: 30 000 m2
 
Lengde: 139,77 m 
Maks. bredde: 30,77 m. Min. bredde: 24,03 m   
 
Etter å ha møtt Karin Imoberdorf og fått en flott presentasjon av INO med besøk på byggeplass, gikk vi videre i sykehusområdet til ”Frauenklinik”, ett av 14 hovedbygg på campus for sykehuset. ”Frauenklinik” har egen inngang fra gata; en felles inngang for alle avdelinger og med ekspedisjon som er åpen 24 timer i døgnet. Inngangen benyttes også for akuttbesøk, alternativt kan ambulanse kjøre rett inn til adkomst via kjeller. Herfra ble vi guidet rundt i bygget. 
 
Dette er et langstrakt bygg, planlagt med en sokkeletasje som tar opp høydeforskjell i terrenget. Planleggingsprosessen gikk over 20 år, med politiske og økonomiske avklaringer underveis. Tidligere kvinneklinikk fungerte som en selvstendig enhet i en bygning nær stasjonen, og hadde en lang historie for ”alle” født i Bern. Byggetiden gikk over 4 år, og med god involvering av de ansatte. Konseptet bygger på at de ansatte skal ut til pasienten.  
 
Bygget har til sammen 6 etasjer og kjeller. Inngangsparti er i 1. etasje fra sør. I 1. og 2. etasje er operasjonssaler. Alle med dagslys. I 2. etasje er 9 fødestuer. 3 av disse har badekar for avslapning og fødsel. I forlengelsen er neonatal, 2 x 12 senger. Det er 4 senger pr rom, og avdelingen er åpen for foreldre 24 timer i døgnet. Det er en helt åpen løsning. De 3 øverste etasjene er sengeetasjer. Disse er bygd opp likt med 3 enheter for hver etasje. Hver enhet har 8 pasientrom, plassert mot nordvestfasaden. Denne fasaden er gitt et gjenkjennelig oppdelt uttrykk med to vindushøyder for hver etasje, noe som gir utsiktsvinduer både høyt og lavt for pasientrommene. Vinduene kan åpnes sideveis. Hver enhet er tilknyttet et trapperom og heis, og enhetene er merket med store illustrasjoner over tema frukt, blomster og sjø. Planløsningen er åpen fra en ende til en annen, med vertikal kommunikasjon langs midtaksen og åpne hjørner for pasientenhetene, slik at lyset får flyte fritt gjennom bygget. Til høyre ligger kontor langs en rett sørøst fasade. Lengden på bygget medfører at arbeidet og plassering av enheter må organiseres for å unngå at ansatte må gå for langt. Sengerommene kan benyttes som 1- og 2-sengs rom. Spesiallagede skjermbrett og bilder gir farge til rommene. Alle rom har bad med dusj og alle senger har egen TV. Senteret har 80 senger med 85 % belegg, 50 000 konsultasjoner i året og 350 ansatte. 
 
Bygget har naturlig ventilasjon. Dette har medført at det kan bli varmt om sommeren, og det er lagt inn utvendig skjerming mot sørøst. Det er også lagt inn kjøling i fødestuer og undersøkelsesrom med maskiner som avgir varme, samt at de enkelte steder har skiftet side i bygget. Videre er det lagt vekt på bruk av miljøvennlige materialer som betong i konstruksjoner, linoleum og stein for gulv, og gips, kartong og tre for vegger. Et eget anlegg samler regnvann i inntil 2 uker, dette benyttes bl.a. til spyling av toaletter. Himling er frilagt betong, i utgangspunktet ubehandlet, men i ettertid delvis malt hvit i presise felt for bedre dagslysforhold, eller dekket med akustisk himling.

 

FOTO OG PLANER

Neste studietur: Studieturen Irland - 2010 Forrige studietur: Studieturen Nederland 2008