2016:3 HMT Nyhetsbrev

Sykehusprosjekter er arkitektur!

Et hvert bygg uansett funksjon er arkitektur. Arkitektur kan være mer eller mindre vellykket, men det er uansett arkitektur. Arkitektforum for helsebygg arbeider for å øke forståelsen for arkitektur som en viktig bidragsyter til den kliniske virksomhetens mål som er å helbrede syke mennesker.

Helsefremmende arkitektur

Vi vet at våre omgivelser påvirker oss, vi vet det når vi skal utforme våre boliger og vi vet det når vi skal utforme våre helbredelsesinstitusjoner. Mange instanser har jobbet målrettet for å kunne føre bevis for at dette er rett og for å utforme retningslinjer for å lykkes i å skape helsefremmende arkitektur.

 «Først former vi våre bygninger, deretter former de oss»   Winston Churchill



Det er viktig at våre sykehusbygg får alminnelige, gode arkitektoniske kvaliteter og blir gode hus for mennesker å være i. Sykehusprosjekter må ikke reduseres til rene prosessanlegg for produksjon av helsetjenester. De fleste sykehusprosjekterende opplever et press på krav til rom og overflate, logistikk og effektivitet. Dette trenger ikke å gå på bekostning av hensyntagen til den menneskelige eller estetiske dimensjonen.
 

Et engasjerende tema

Nylig utga Arkitektens Forlag i Danmark, Archimeds nye bok «Sundhedsarkitekturens ABC». Pernille Weiss Terkildsen, daglig leder og eier i Archimed skrev om boken i HMT nr.1 2016. Boken er ment å være en hjelp for sykehusledere, helsepolitikere og -byråkrater, til å øke forståelsen for hvordan arkitekturen og virksomheten, gjensidig påvirker hverandre.

I 2007 kom boken «Sansernes Hospital» også Arkitektens Forlag. Dette er en jubileumsbok om «Rigets» historie. Her beskrives utviklingen av Rigshospitalet i København, både arkitektur og medisin. Fra 1800-tallets hageby med lys og luft som viktige innslag i behandlingen, via 1900-tallets paviljonghospital og 70-tallets «teknologiske, lægevidenskaplige hospital», til nyere tids fokus på helende arkitektur, bevisst integrering av kunst, evidensbasert design og søken etter omgivelser som gir «den indre lege» muligheter til å arbeide. I boken diskuteres perspektiver omkring vårt sanseapparat, indre og ytre stress, hvordan våre fysiske omgivelser, lyd og lys påvirker oss og er med på å fremme eller hemme gode helbredelsesprosesser. Det gir et troverdig perspektiv at bokens forfattere bl.a. er leger, kunstnere og arkitekter, vi får med andre ord problemstillingene diskutert og vurdert fra flere ståsteder av fagpersoner innenfor sitt felt.

  

Arkitektforum for helsebygg etablerer nå et samarbeid med NTNU og Fakultet for arkitektur og billedkunst. Arkitektur og helse er ett av fakultetets strategiske satsningsområder. Arkitektforums medlemmer har kunnskap og erfaring innen programmering, prosjektering og bygging av helseinstitusjoner og kunnskapsoverføring er viktig og nødvendig. Arkitektforum vil bidra i utforming av oppgaver og forskningsspørsmål både på mastergradnivå og Phd-nivå. Fakultetets fokusering på arkitektur og helse er et viktig bidrag til utviklingen av sanselighet hos fremtidige arkitekter.

Arkitekten er estetikkens forsvarer

Vi tror ikke at en helende arkitektur er en motsetning til realiseringen av et stramt, nøkternt romprogram med et gitt antall kvadratmeter og sikker økonomistyring. Vi tror at respekten for arkitektens rolle som estetikkens forsvarer i et prosjekt, ikke står i motsetning til økonomi.
Ved etablering av prosjektet St.Olav Hospital i Trondheim var det stort fokus på dette. Siv.ark Ragnhild Aslaksen var ansatt i Helse Midt-Norge under hele prosessen og styrte den arkitektfaglige utviklingen av prosjektet med fokus på arkitektur og helse. Hun arbeider nå i Sykehusbygg HF og holder på å utvikle en formveileder for å ivareta perspektivene omkring arkitektur og helse i sykehusprosjekter. «Formveilederen er tenkt å være et enkelt og pedagogisk dokument som peker på de arkitektoniske kvalitetene som er nødvendige i bygg som skal drive helsefremmende virksomhet», sier Aslaksen, «det er ikke mulig å IKKE lage arkitektur – men det hele blir desto bedre med omtanke.» Arkitektens helhetssyn og evne til innlevelse er helt nødvendig i utforming av gode sykehusbygg.

Arkitektur og kunst som bidrag til helbred

«Ulykkeligvis findes der endnu ikke noget klart bevis for, at daglig omgang med kunst giver en bedre helse. Det ville ellers have været godt for kunsten – og helsen hos dens venner.» Med denne setningen innledes kapittelet om «Kunsten på Riget» i Sansernes hospital. I dag er kunst en etablert del av offentlige prosjekter, så også sykehusprosjekter. I kunstplanen til nye Kirkenes sykehus står det om Kunstens mulighet:
«Kunst skal ikke bare være noe for øyet og fremstå dekorativt, men også kunne bety noe mer. Kunst kan framstå som en ytring ved at den tar opp i seg og utvikler de fysiske, faglige og historiske sammenhengene den står i…  Kunst kan nå mennesker der de er følelsesmessig, ved at kunst kan tolkes og forståes ut i fra betrakters egne forutsetninger. Kunst kan åpne, vekke nysgjerrighet og følelser uten at tolkningen er låst til noe bestemt. Tanker satt i gang av et kunstverk kan bli en vei inn til viktige temaer – skape en større horisont, engasjere og motivere for oppdrift og framdrift.» Kunst og arkitektur kan med andre ord skape rammer for at «vår indre lege» stimuleres og hjelpes til å gjøre jobben sin. 


«Det kan konkluderes, at vi i dag har evidens for, at en række sansepåvirkninger har meget stor betydning for helbredelsen, for styrken i den indre læge.» (Sansernes hospital).
Forståelsen for at det er slik, må holdes vedlike – både hos arkitekter, byggherrer, brukere og alle andre. Arkitektforum for helsebygg skal derfor fortsette det spennende arbeidet med å fremme forståelsen mellom et svært avansert helsevesen og en arkitekt- og byggebransje med svært mange muligheter. Slik at vi fortsetter å være en viktig bidragsyter til den kliniske virksomhetens mål som er å helbrede syke mennesker.

Spalten er produsert av Arkitektforums leder, Randi Grimeland.