2019:3 HMT nyhetsbrev
Rom for pårørende
Alle trenger vi en pårørende! Ikke minst når vi er på et sykehus. En av våre kjære, en kompis, en kollega eller bare en som bryr seg.
-Pårørende skal få en tydeligere og større plass i helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Hvordan legges det til rette for pårørende i de nye sykehusene som bygges? Er det bare en stol i et hjørne eller legges det til rette for at de faktisk kan «flytte inn» på sykehuset over en lengre periode?
Hvem er pårørende?
Som pasient velger du selv din eller dine pårørende. Det kan være en venn, partner eller ektefelle, et nært familiemedlem, eller i grunnen hvem som helst du har tillit til. Valget overstyrer alle biologiske bånd, og kan ikke overprøves av noen.
Bildet av en pårørende som stikker innom i visittiden med blomster og konfekt forteller lite om hva dette handler om. Mange pårørende er en viktig ressurs i behandlingen og omsorgen for sine nære. De kan holde deg i hånda, hjelpe deg med å finne veien til poliklinikkrommet, overnatte på pasientrommet, være med inn på operasjonsstua og vente på at du skal våkne opp etter operasjonen. Men pårørende vil også ha behov for støtte og hjelp fra sykehuset til å mestre sin egen livssituasjon.
Noe vil ha behov for at du bare stikker innom med eller uten blomster. Andre vil ønske å ha hele storfamilien rundt seg hele dagen. Og barn har selvsagt rett til å ha en pårørende hos seg hele tiden. Jo mindre pasienten er i stand til å ivareta seg selv, desto flere rettigheter har pårørende
Å legge til rette for de pårørende
Pårørende ønsker å være en støtte for pasienten. Ingen kjenner pasienten bedre. Hva ønsker de så mer? Informasjon, en stol, et smil, trådløst nettverk, en hage, noe å spise og drikke, ei bok, og sikkert flere ting. Noe kan ordnes av sykehuset, noe må legges til rette for av arkitekter, planlegger og byggherre.
Det finnes rettigheter for pårørende og det finnes plikter for helse og omsorgtjenesten. Det ble i 2017 utarbeidet en veileder for pårørende hvor det blant annet er beskrevet helse – og omsorgsinstitusjonenes plikter i forhold til pårørende. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Areal og programmering
Når det prosjekteres nye sykehus legges det opp til noen oppholdsrom for pårørende til pasienter på spesielt tunge avdelinger som intensiv og nyfødt intensiv. Det programmeres samtalerom i alle avdelinger fra poliklinikk til operasjon. I oppvåkning programmeres det noen ensengsrom for barn og andre som har behov for å bli skjermet eller å ha pårørende hos seg når de våkner. Sykehusbygg jobber for tiden med konseptprogram for de forskjellige avdelingene som vil gi en anbefaling av program til hver avdeling, men også fungere som et utgangspunkt for diskusjon ved oppstart av prosjekter og en erfaringsoverføring fra gjennomførte sykehus.
Noe bestemmer også helseforetakene når de godkjenner arealstandarder. Eksempelvis er nå arealstandarden det samme for en intensivplass og en nyfødt intensivplass selv om det i det siste tilfellet skal romme foreldre som flytter inn på rommet til den premature babyen.
Å legge til rette for de pårørende – et sted å være og et sted å møtes
De nye sykehusene programmeres med areal for pårørende, men det må diskuteres om det er tilstrekkelig og riktig type areal. Det må legges til rette for involvering av de pårørende i hele sykehusbygget ved at det settes av plass til dem der de er og ikke bare begrense det til en stol på korridoren eller på pasientrommet. De pårørende er like forskjellige som de er mange, og det vil være helt umulig å tilpasse seg alles behov, men behovet for den gode samtalen både før, under og etter sykehusoppholdet har vi alle!
Arkitektforum for helsebygg skal ha medlemsmøte 6. juni med tema «rom for pårørende» hvor vi skal snakke om pårørende i helseinstitusjoner ved eksempelvis dagkirurgisk enhet på Ahus, pårørendeveilederen med pårørendealliansen og eksempler fra nye sykehusprosjekter.
