2018:2 HMT nyhetsbrev
Sykehusutbygging 2018
Arkitektforum for Helsebygg arrangerte 15.- 16. mars årets sykehusutbyggingskonferanse i samarbeid med Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening (NSH), denne gangen i Oslo.
Vi besøkte det nye LHL- sykehuset Gardermoen, og kunne ønske velkommen til to innholdsrike dager med fokus på estetikkens betydning for arkitekters arbeid med sykehusdesign og hvordan felles erfaringsinnhenting kan påvirke sykehusplanleggingen.
Med oss var foredragsholdere fra utbygger-, rådgiver- og utførendesiden, i et nordisk «råd» med flotte bidrag også fra Sverige og Danmark.
Med noe over 100 deltakere var arrangementet et spennende forum for utveksling mellom ulike fag, over landegrensene.
Dag 1 – Velkommen til Sykehusutbyggingskonferansen!
Styreleder i NSH, Erik Kreyberg Normann, ønsket velkommen og tok opp hvordan sykehusutbygging er i en spennende utvikling med nye arenaer, der helsetjenester samles i bl.a. helseparker og kommunale helsetjenestebygg. LHL- sykehuset er en del av næring- og tjenesteklyngen Gardermoen Campus, og skal formelt åpnes 7. juni. Deltakerne på konferansen fikk derfor et tidlig innblikk i en ny arena for samhandling mellom aktører i helsenorge.
I Arkitektforum for helsebygg har det vært stilt spørsmål rundt innhenting og evaluering av erfaring fra ferdige prosjekter innen helsebygg, og om det er grunnlag for å standardisere deler av planleggingen og utførelsen. Alle sykehus er ulike byggerier med ulike situasjoner, programmer osv., og det er en selvfølge å knytte temaet til i hvilken grad god arkitektur og kvalitet blir vektlagt ved planlegging av sykehus.
I Norge skal det ifølge Sykehusbygg investeres i bygging av sykehus for rundt 10 milliarder kroner årlig, og i Sverige og Danmark pågår store oppgraderinger av helsebygg. Det gir en unik mulighet til å utforme helende miljøer og gode arbeidsplasser, basert på forskning og kunnskap. Hvilke kvalitetsmål er det viktig å etablere?
«Hvorfor utvikle «felles oppskrifter?» var tittelen prosjektleder i Sykehusbygg, Lars Abrahamsen, startet med som første innleder. Mange er opptatt av hvordan Sykehusbygg skal ta opp tråden og «se seg i bakspeilet» ved erfaringsinnhenting, og formidle dette til sykehusplanleggere og utførende. Hvordan kan vi heve vår egen, rådgivernes og entreprenørenes innsats ved å bli stadig bedre gjennom økt grad av samhandling ved prosjektgjennomføring?
Lars Abrahamsen tok opp behovet for forutsigbarhet, og viktigheten av byggherrens rolle, hvor det for Sykehusbygg sine prosjekter er de fire regionale helseforetakene som er byggherre og beslutningstaker. Sykehusbygg utvikler felles metoder og standarder for en hel bransje, med utarbeiding av veiledere, framskrivingsmodell, konseptprogram, standardromkatalog og klassifikasjonssystem. Målet er å bidra til økt kunnskap ved evaluering, forskning, erfaringsoverføring og innovasjon; for å etablere et felles kunnskapsgrunnlag og kunnnskapsdeling. Spesielt vektlegges kunnskap om de ulike delene av prosessen.
Men, «Lar det seg gjøre å kombinere gitte standarder med god arkitektur?» - Mette Dan-Weibel, arkitekt og direktør for området Helse og omsorg hos LINK arkitektur støttet tanken om å effektivisere rundt deler av prosessen, som for eksempel ved bruk av Sykehusbygg sin standardromkatalog i romdatabasen dRofus. Men sykehus kan organiseres på mange måter og konseptutviklingen kan på ingen måte standardiseres. Resultatet skal være «smukt», og det skal kunne virke.
Som også Rune Reinaas, møteleder denne dagen, tok opp;
«Legger vi til grunn den romerske forfatter, arkitekt og ingeniør Vitruvius sin definisjon av arkitektur; at arkitektur er en syntes av nytte, holdbarhet og skjønnhet. Ja, så kan jeg være med på at man kan standardisere nytte og holdbarhet, men skjønnhet? Nei takke meg til!»
Med innlegg også fra utførendesiden ved konserndirektør for spesialistselskaper i Skanska Norge, Kristian Brende, var det duket for debatt i salen. Kristian Brende viste til vellykkede OPS-samarbeid som positive bidrag i en bransje som har hatt lavere produksjonsutvikling enn andre. Byggherren må også etterspørre andre kriterierier enn pris, og endringene må komme fra myndigheter og ved at bransjen går sammen og ser hvilke erfaringer som er verdt å ta med videre.
Fra konferansens deltakere kom innspill knyttet til viktigheten av å bygge gode team for å svare på utfordringene; å bygge smartere skal bidra til å bedre pasientområder og helsebygg, uten redusert kvalitet. En god ledelse tør å involvere andre aktører tidlig.
Blant deltakerne i salen var representanter fra leverandørkjeden, som brukte anledningen til å be om å bli invitert inn som en bidragsyter tidligere i byggeprosesser med sin spesialist-kompetanse.
Välfärdsbygget Sverige og efaringer fra Danmark
Så gikk reisen til Sverige. Akkurat nå bygges det vårdbyggnader for mer enn noen gang tidligere i vårt naboland.
Men i 2016 roper ti svenske arkitektkontor et varsko, ti arkitektkontorer med spesialistkompetanse på sykehus. De publiserer et opprop i Svenska Dagbladet hvor de beskriver sin bekymring for økonomiske kortsiktige beslutninger og at en mangel på kompetanse rammer kvaliteten på sykehusprosjektene. Sammen med Sveriges Arkitekter arrangerers en rekke debatter som også vekker opp hälso och sjukvårdsministeren.
På agendan står blant annat behovet for å utvikle den gode bestillingen, at mål for arkitekturen defineres tidlig i prosessen, i tillegg til en prioritering av forskning på sammenhengen mellom fysiske omgivelser og helbredende prosesser.
Anna Montgomery, arkitekt fra White arkitekter, var en av de som skrev under dette oppropet for snart to år siden og hun ga oss en korrigert oversikt over utbyggingen i Sverige, der det bygges for 100 miliarder kroner!
For å beskrive bakgrunnen for ” Välfärdsbygget Sverige”, tok hun oss med tilbake til funksjonalismen, via sentralstyring med SPRI (Sjukvårdens och socialvårdens planerings-och rationaliseringsinstitut, 1968 -1999), PTS (Program för teknisk standard), Konceptprogram (-start 2009) og til digitale arbeidstmetoder.
Standarder kan fungere bra om de anvendes på riktig måte; ikke på samme måte som tidligere SPRI, men som en plan for utbygging, sentral rådgivning og strukturert kunnskapsinnhenting. Anna Montgomery poengterte viktigheten av at innovasjon må få skje i prosjektfasen.
Også neste innleder var fra White arkitekter; Stefan Lundin er lisensiat og forsker på Centrum för vårdens arkitektur vid Chalmers tekniska högskola i Göteborg.
Med tittelen ”Standardisering – er dette forenligt med å skape en helende arkitektur?” innledet Stefan Lundin med spørsmålet ”Är standardisering av godo, eller av ondo?”.
Med henvisning til samme opprop i Svenska Dagbladet som nevnt tidligere, ser han at kvaliteten på det som bygges blir lidende. Vi får miljøer som ikke er det vi etterspør.
”Den optimisme som for ti år siden rådde innenfor sykehusarkitekturen er forvanldet til en uro”, stod det å lese i oppropet. I det nye psykiatribygget ved Östra sjukhuset i Göteborg, ble arkitekturen tilskrevet målbare effekter ved blant annet mindre bruk av reimer og belter, færre reinnleggelser, mindre tvangsmedisinering og færre sykemeldinger hos personalet.
Men til forskjell fra fokus på helende arkitektur, beskriver Lundin i dag pressede tidsplaner, bristende kompetanse, mer fokus på byggekostnad og mindre på virksomhetens nytte. Det er vanskeligere å få gehør for ”myke verdier”, noe som bidrar til at kvaliteten blir skadelidende. Arkitekter kan ikke behandle de syke. Men arkitekter kan bidra til helende miljø og med det til kortere sykehusopphold. Arkitekter har en kunnskap som ikke direkte kan måles, og det vil være en investering å bygge attraktive lokaler.
Byggekostnader kan søkes redusert, med realistiske beregninger og tidsplaner som holder; og arkitekter kan bidra i arbeidet.
Det er en risiko for at besparelser kan føre til ensretting og for strengt gjennomførte standarder. Noen må sikre og verne om helheten, hverken funksjon eller arkitektur kan adderes til slutt etter at krav i alle standarder er oppfylt.
I et innlegg i Arkitektnytt har landskapsarkitekten Bård Sødal Grasbekk etterlyst en opplyst og livlig debatt om estetisk utforming av våre omgivelser, for med det å kunne øke etterspørselen etter estetisk og arkitektfaglig kompetanse. Tanken er at med medvirkning og eierskap til omgivelsene vil kvaliteten styrkes. Denne dagen handlet debatten om estetikk i sykehusbyggeri, og om det kan komme estetikk ut av standardisering. For Palle Bo Rasmussen, arkitekt og partner hos KHR arkitekter i København, kommer begrepet industrialisering fort opp med temaet standardisering; en fabrikkutførelse som skal minimere feil og kostnader. Som kan gi repetitive uttrykk som ikke bare er uskjønt, med Seagram building, tegnet av Mies van der Rohe, som et eksempel på en ensartet og vakker arkitektur.
Begrepet gir umiddelbart negative oppfatninger. Men for sykehus handler mye om å nedskalere store byggerier, og vi fikk bl.a. se referanser fra fine rom i Bispebjerg.
Basert på sans og persepsjon, finner vi ingen fasit for estetikken.
Og med Anders Qvale Nyrud, professor og forsker fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, fikk vi en introduksjon til tre som materiale og effekten av bruk av tre i sykehus.
Anders Qvale Nyrud har registrert en voldsom interesse for tre som byggemateriale de siste årene, og ser en utvikling for bruk av tre i sykehus fra limtre og enkelte detaljer, til mer helhetlig tremiljøer. Mye tyder på at elementer av natur kan påvirke positivt, og trevirkets evne til å ta opp og avgi fuktighet i innemiljø over tid, med mulig bedring av luftkvaliteten, er et eksempel.
Det ble gjort studier med bruk av tre ved utbyggingen av St. Olavs hospital. Der ble det registrert at de ulike forsøksrommene i hovedsak ga like resultater for planlagt liggetid, men at rommene med mye bruk av tre skilte seg ut på utfallet ut over planlagt tid, med mindre stress og nesten ingen som ble værende lenger enn planlagt eller kom tilbake.
Det er ifølge Nyrud behov for mer kunnskap om tre og treets virkning.
Også for Christian Karlsson, partner og arkitekt i Karlsson Arkitekter, er målet å medvirke til å skape stadig mer velfungerende og opplevelsesrike fysiske rammer i de enkelte prosjekt. Med Psykiatrisykehuset i Slagelse ble vi presentert for et bygg hvor målet har vært å gi opplevelsen av å være et trygt sted, heller hjemme enn på sykehus; å skape et helende og stimulerende miljø for pasientene.
Psykiatrisykehuset har mottatt internasjonal pris for «Best Healthcare Development»; for utforming av arkitektur og design for dem som trenger det mest. Christian Karlsson understreket viktigheten av transparens; av det å oppfatte en forestilling om ute inne, og iscenesette hvordan man kan plassere seg i rommet med ulike grader av åpenhet. Viktigheten av interiøret som like gjerne kan gi inntrykk av å være en skole som et sykehus og der farger er brukt i system for harmoni og identitet.
Et bedre liv
Som avslutning på dagen fikk vi en første presentasjon av Gardermoen Campus og LHL-sykehuset. Sverre Landmark fra Aspelin Ramm Eiendom, som sammen med selskapet Hemfosa står bak selskapet Gardermoen Campus Utvikling, introduserte oss for klyngetankegangen for området.
Frode Jahren er generalsekretær i LHL, og fikk det første nøkkelkortet av utbyggerne bare 6 uker tidligere. LHL er en pasientorganisasjon med en visjon; Et bedre liv.
I det nye sykehuset vil de fortsette det arbeidet som de siden stiftelsesmøtet i 1943 alltid har utført. Vi fikk høre en spennende historie om hvordan en første idé ledet til prosessen med planlegging av et nytt sykehus på Gardermoen, hvor nå Glitre og Feiring klinikkene flytter inn.
Dag 2 – LHL-sykehuset Gardermoen
Dagen startet med en presentasjon av LHL-sykehuset; «Raskt og målrettet fra ide til virkelighet». Johannes Eggen, arkitekt og partner fra Nordic Office of Architecture, og Helge Torgersen, Stian Schioldborg og Frøydis Høgsæt fra Deloitte, fortalte om prosessen og samarbeidet mellom sykehusplanleggerne.
De fortalte om en prosess med samarbeid fra start til slutt, med ulik grad av deltakelse gjennom prosjektets ulike faser. Der arkitektens hoved engasjement gjennom prosjekteringsfasene, med Deloitte på topp i tidlig analysefase og sen ibrukstakelsesfase
LHL Helse har ambisjon om å være en ledende aktør innen spesialisthelsetjenesten, en utfordrer og konkurrent til eksisterende tilbud, og en ideell samarbeidspartner. Med dette som bakgrunn ble løsningen å samle dagens tilbud på en konkurransedyktig lokasjon, og
videreføre en vellykket modell til nye fagområder som gir flere ben å stå på.
Tomtevalget falt på plassering ved flyplass og E6. Med godt utbygd veinett og tett på kollektivforbindelser har sykehuset fått den sentrale plasseringen de ønsket. Samtidig er de omgitt av grøntområder - som et hus i skogen – med turveier i flere retninger. Attraktive uteområder som blir en del av behandlingen.
Arkitekten gjennomgikk sykehuskonseptet – 3 uavhengige hus med gode forbindelser; et kontorbygg, et produksjonsbygg og et boligbygg/ hotell, der produksjonsbygget er det teknisk avanserte sykehusbygget.
Vi fikk oppleve et pasientsykehus med en lun og rolig atmosfære, og med vellykket bruk av tre i de sentrale oppholdsarealene.
Siri Skumlien, direktør for LHL-sykehuset Gardermoen, oppsummerte til slutt med at dette ville de gjort på samme måte om igjen. Siri Skumlien har vært med i prosessen fra start, og det har vært en skapelsesprosess med viktige tema, der åpenhet versus skjerming er ett av dem. Prosessen pågår fortsatt, nå inn i det nye sykehuset med innlagt fleksibilitet for fremtidige endringer.
Årsmøte i Arkitektforum
I tillegg til selve konferansen holdt Arkitektforum for Helsebygg årsmøte. Virksomheten i 2017 har vært innholdsrik, med godt besøkte medlemsmøter.
Årets studietur er under planlegging til Danmark, med fokus på psykiatribygg, og informasjon vil sendes medlemmene.
Inger Johanne Rushfeldt
