2010:1: HMT nyhetsbrev

2010:1: HMT nyhetsbrev

EU Health Property Network hadde nylig en workshop om infrastruktur for psykisk helsevern og design for demensomsorg. Nettverket er for personer som er tilknyttet deltakerlandenes fagdepartement eller –direktorat. Storbritannia er nokså dominerende, men arbeidsseminaret samlet også folk fra Irland og Nederland, de skandinaviske landene, Italia og Australia. England har kommet relativt langt med sitt psykiske helsevern, og Norge har i mange henseender hatt England som forbilde for sin utbygging av tjenestene. Vi har lært mye om effekten av ulike typer team fra spesialisthelsetjenesten som har støttet opp om brukere i kommunehelsetjenesten (Assertive Community Teams, for eksempel)

Roseberry Park

Roseberry Park, MAAP Architects, ferdig 2010
Du finner flere opplysninger om Roseberry Park på www.tewv.nhs.uk

Hvordan er det så på byggsiden? Flere prosjekter de siste årene har vist gode eksempler på bygg i en beskjeden skala, gjerne i en til to etasjer. Man har lagt stor vekt på at døgnpasientene skal ha god adkomst til utearealer på bakkeplan og at bygningskompleksene ikke skal være for store. Hva som er ”for store” er tydeligvis i endring. Chris Shaw fra MAAP Architects og andre demonstrerte en tydelig tendens til større prosjekter. Royal College of Psychiatrists har tidligere (1998) framholdt at ingen prosjekter burde være større enn 75 døgnplasser i enheter på maksimum 15 senger, ut fra at prosjektene ble uoversiktlige og lite fattbare, ikke minst for pasientene.

Nå så vi at trustene planla en rekke forslag til prosjekter som er 150 døgnplasser eller mer. Et prosjekt i Middlesbrough (Roseberry park) skal faktisk ha 312 senger i et landsbykonsept med rekreasjons- og aktivitetsarealer. Halvparten av sengene har strenge sikkerhetskrav (rettspsykiatri). Prosjektet er på 27 000 m2 og vil koste £ 75 mill, eller om lag 28 000 kr per m2. Roseberry park vil stå ferdig i mars 2010, og være innflyttingsklart to-tre måneder seinere. Det består av en rekke bygg i to etasjer, der hvert bygg har to lukkede atrier. Denne modellen har MAAP raffinert gjennom flere prosjekter, og det skal bli spennende å se om Roseberry Park er fattbart, slik RCoPs legger til grunn. Det er grunn til å tro at kravene til prosess og finansiering (PFI) i veide tungt da prosjektets størrelse ble fastlagt. Et potensielt studieobjekt om et par år!

Arkitektur som medicin

Psykiatriska kliniken, Östra sjukhuset, Göteborg, er tegnet av White arkitekter, og er som mange vet tildelt Vårdbyggnadspriset 2008. Bygget har nå fått sin egen bok, ”Arkitektur som medicin”, som er gitt ut av Whites forskningsorganisasjon.

ARQ

ARQ. Her finner du en omfattende beskrivelse av prosjektet fra mange faglige synsvinkler. Boka kan bestilles via White arkitekter AS, og koster SEK 250,-. Boka er også omtalt på www.sykehusplan.no

Evidensbasert design nok en gang

Danskene står overfor store utbyggingsprosjekter. Regjeringen mener det trengs 40 mrd danske kroner for å løse utbyggingsoppgavene, basert på de innsendte planene fra regionene. Regionene selv mener det trengs det dobbelte. Ett av virkemidlene til å sørge for at man bygger det rette er tydeligvis evidensbasert design, som framheves som et viktig virkemiddel i planforslag som er kommet meg i hende. Det er foreløpig ikke klart hvordan dette skal skje, men man stoler nok på amerikanske forsikringer om at bruken ikke bare vil gi god kvalitet, men også være lønnsomt. Blair Sadler, som er en av proponentene for EBD, var i Oslo for to år siden og snakket da om ”the business case for EBD”. Møtet illustrerte at beregningene var beheftet med en rekke svakheter, og baserte seg på ytterst enkle forutsetninger. Så vidt man kan bedømme av litteraturen som er kommet ut om temaet etterpå, er det ikke mye nytt på denne fronten. Etter undertegnedes skjønn har våre naboer i syd slukt både agn, søkke og snøre når de framhever betydningen av EBD for framtidige investerings- og driftskostnader i helsevesenet.

Materialet om evidensbasert design blir likevel stadig fyldigere. Nå er det også gjort en dansk studie; rapporten ”Helende arkitektur” fra Aalborg Universitet (finn den på http://www.sykehusplan.no) er første del av et omfattende dansk prosjekt om temaet. Man har identifisert 200 artikler som kan relateres til evidensbasert design, og som har relevans for den romlige og arkitektoniske utforming av sykehusbyggeri. Materialet er bygget opp ut fra en tredeling i: Fysiske rammer - faktorer og følgevirkninger. Fysiske rammer er delt i: Plassering, disposisjon, planløsning, innredning, materialer og utstyr. Faktorene er underdelt i: Kropp, relasjoner og sikkerhet, mens følgevirkningene skiller mellom fysiologiske, psykologiske og økonomiske virkninger. Rapporten er ryddig og systematisk. Om dette øker beslutningsgrunnlaget for å inkorporere EBD i dansk sykehusbyggeri er foreløpig ikke så veldig sannsynlig. Det skal uansett bli spennende å se hva danskene kommer fram til i oppfølgingen av litteraturstudiet.

Det forekommer enkelte referanser til evidensbasert design også i norske prosjekter, for eksempel i materialet fra Nye Molde sjukehus. Men her brukes ikke kunnskapen for å argumentere for økonomi. Det blir spennende å se hva som skjer med dette og andre prosjekter. Kanskje er betenkelighetene så langt bare et uttrykk for gammelmannstenkning fra balkongen i sykehusplanleggingens muppetshow? 

Pasientsikkerhet og bygg

Pasientsikkerhet har blitt et hett tema internasjonalt. Noe kan knyttes til bygg og infrastruktur for øvrig, fra overordnet nivå og ned til detaljer. Mye av dette er knyttet til hvordan man ved bygningsmessige tiltak kan unngå sykehuspåførte infeksjoner, men også spørsmål om å unngå fallskader, feilmedisinering mv. Danmark har vært bevisste på disse spørsmålene, og har utarbeidet sjekklister for saker som skal være med i planleggingsprosessen for sykehus. Pasientsikkerhet i byggeriet skal nå være et eget tema i planleggingen. Her i landet er gjerne pasientsikkerheten et tema som knyttes til andre forhold, uten å være gjenstand for egne, systematiserte undersøkelser.

Dette bekreftes av en kartlegging i fem norske sykehus, som Kompetansenettverk for sykehusplanlegging nylig har gjennomført. Man har ikke fått eksplisitte føringer om pasientsikkerhet fra RHF-ene. Undersøkelsen viste at pasientsikkerhet ikke har vært tatt opp systematisk som eget temaområde i byggplanleggingen ved noen av de fem sykehusprosjektene. Skulle man planlagt på nytt ville nok pasientsikkerhet blitt tillagt større vekt, men stort sett ville man gjort det på samme måte hvis man hadde fått sjansen til å starte med blanke ark. Enkelte ting ville likevel vært tatt opp på en annen måte. De fleste ville ha prioritert: Ensengsrom, trykkforhold i isolater, bevisst utforming av akuttmottaket, helautomatiske forsyninger for pasientspesifikke legemiddeldoser, samt gode IKT-løsninger med kontinuerlig tilgang på god pasientinformasjon. Det siste aspektet har betydning for utforming av arbeidsstasjoner i sengeområdene. Både Ahus og St. Olavs Hospital har for eksempel hatt problemer med å sikre at pasientopplysninger ikke kan leses av personer som ikke bør ha tilgang til dem.

Et lite paradoks: Nye Ahus har som mål å redusere raten for sykehuspåførte infeksjoner til 3% av pasientene (Ned fra ca 6%). På Lovisenberg sykehus, med gamle og nokså slitne lokaler er infeksjonsraten lavere enn 1 %. Man et mer ensartet pasientgrunnlag enn Nye Ahus, men likevel er det grunn til ettertanke.