2017:4 HMT nyhetsbrev

2017:4 HMT nyhetsbrev

Arkitekturens vilkår i nåtidas sykehusprosjekter

En fot i bakken og et blikk til Sverige

Synonymer til Forum kan være albuerom, areal, en plass i solen og manesje. En forsamling hvor noe diskuteres. For Arkitektforum kan vi med Dag Bøhler sin oppsummering av definisjonen for arkitektur nærme oss en forklaring som henspeiler på et sted for å diskutere det nyttige, det holdbare og det skjønne.


31. august arrangerte Arkitektforum for Helsebygg medlemsmøte med tema «Hvordan er vilkårene for god arkitektur i dagens sykehusbyggeri». I et nyhetsbrev fra Arkitekforum for Helsebygg ble tema presentert i forkant av møtet, og det ble vist til en kronikk i Svenska Dagbladet som tar opp samme problemstilling:
«Just nu pågår den største uppgraderingen av vårdbyggnader i Sverige i modern tid. Det planeras ock byggs för rundt 90 miljarder, vilket ger en unik möjlighet att utforma läkanda miljöer och goda arbetsplatser, baserat på modern forskning og kunnskap. Men ekonomisk kortsiktiga beslut och brist på kompetens hotar kvaliteten.»


I et fullpakket møteareal hos Ratio arkitekter fikk vi denne torsdagskvelden høre hvordan forskeren, arkitekten og byggherren tilnærmer seg problemstillingen, i god nordisk ånd med foredragsholdere fra Sverige, Danmark og Norge.

Forskerens perspektiv

Stefan Lundin er arkitekt og lisensiat fra Centrum för vårdens arkitektur vid Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Etter en lang karriere som arkitekt hos White i Göteborg forsker han nå på om det finnes noe som kan kalles for «en läkande», eller helende, arkitektur. Hvordan ser den ut, og hva vet vi om hvordan fysiske omgivelser påvirker helse og opphold på sykehus.

Stefan Lundin innledet med hvordan byggeboom for sykehus i Sverige også har ført til at det er satt søkelys på utformingen av gode «vårdmiljø»: gode bygg for pleie og omsorg. Fokus på kostnader, med prosjektledelse og utførende som kommer fra noenlunde samme bakgrunn, kan ha gitt en retning der forståelsen for kvalitet i byggeriet ikke er nok til stede. Arkitektene har også delvis bidratt ved ikke å være aktivt til stede i disse rollene. Som Stefan sier om sitt første møte med utforming av sykehus som arkitekt; «Hvordan klarte vi å lage noe som bidro til pasientenes helbredelse, selv uten å vite noe om sykehus?» Arkitekten har med seg fokus på helhet, men noen ganger må vi se mer direkte på årsak – virkning. «Evidence»-basert utforming der erfaringer legges til grunn ved ny utforming.

CVA, Centrum för Vårdens Arkitektur, kan sees som den svenske utgaven av Sykehusbygg, og Stefan melder at aldri har det vært større interesse blant arkitekter og planleggere i Sverige enn nå.
Til sist en påminning om at ARCH, nordisk vårdbyggnadsforsknings internasjonale konferanse om ”architecture, research, care, health”  kommer til Norge og Trondheim i 2019.

Arkitektens perspektiv

Jimmy Richter Lassen er arkitekt og prosjektleder fra Aart, og delte med oss sine refleksjoner til tema, blant annet med utgangspunkt i sin erfaring fra planlegging av sykehuset Nordmøre Romsdal og nye Stavanger universitetssykehus.


I Danmark pågår prosjektering og bygging av store sykehusprosjekter som solitære øyer med kjempemessige programmer for utbygging. Dette har vært Jimmy Lassen sitt første møte med sykehusverden. Han opplever at pendelen for arkitektonisk kvalitet i sykehusbyggeriet er i ferd med å dale noe, og viser til arkitektenes ansvar for å legge krefter i å trekke pendelen i gang.


I brukermøter mellom planleggere, arkitekter og prosjektledelse har brukere uttalt tro på at det er arkitekten som bestemmer, ved at arkitekten insisterer på det som er kunnskapsområdet. Byggherren bestemmer. I samspillet som utviklingen av gode prosjekter er, må vi formå å skape en god ånd og et godt klima for å stå i prosessen, og strekke oss etter og tiltrekke de rette folkene. Arkitekturen planlegges for mennesker og med utgangspunkt i rammen av det vi har råd å bygge.

Byggherrens perspektiv

Dag Bøhler er prosjektdirektør for nytt sykehus Drammen og byggeprosjektene knyttet til utviklingen av Oslo universitetssykehus. Han har tidligere vært utbyggingsdirektør for A-hus og Nytt Østfoldsykehus.
Det skal ifølge Sykehusbygg HF investeres i bygging av sykehus for om lag 10 milliarder kroner årlig. God arkitektur er viktig for å skape gode byggverk og gode fysiske omgivelser for pasienter, pårørende, ansatte og studenter.

I hvilken grad blir god arkitektur og kvalitet vektlagt når sykehus skal planlegges? – var spørsmålet Arkitektforum stilte i forkant av møtet.

Dag Bøhler tok opp tråden fra Jimmy Lassen; det å bygge gode team er nøkkelen til å kunne levere gode sykehus; vi står sammen om dette. Det er viktig å bygge kunnskap, og Sykehusbygg er gitt en rolle i erfaringsinnhenting og etablering av mal for planlegging. Østfoldsykehuset er siste ferdig bygde sykehus, og arbeidet starter her. Salen stilte spørsmål til om ikke også de noe eldre sykehusene som f.eks. St. Olavs hospital som har vært i drift en stund og som har høstet mange lovord, bør inn i en evaluering.


Det ble vist til eksempler på prosjekter hvor det tidlig i prosessen ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for endelig kostnadsramme, og hvor kostnadsreduksjoner kom sent i planleggingen. Teamet som skal planlegge og bygge sykehuset må få en anskueliggjøring av rammene slik at de etableres som et felles grunnlag for prosjektet.

Videre var det fokus på profesjonalisering av prosjektlederrollen basert på gjentakelse og etablering av en struktur for prosjektstyring. Prosjektstyring vil alltid handle om styring på tid med kontroll av framdrift.
Den eldste definisjonen for arkitektur ble vist som en tilnærming til at det ikke må være motsetninger mellom å levere god arkitektur innenfor etablerte rammer.
 

Arkitektforum for helsebygg

Etter interessante innlegg var det mange innspill og engasjement rundt saken. Hvordan Sykehusbygg skal ta opp tråden og «se seg i bakspeilet» for etablering av mal for sykehusplanleggere var noe mange var opptatt av. Det ble poengtert at en mal ikke er en kopi, og erfaringsinnhenting kan etableres kontinuerlig.


Kvalitetsmål må etableres for å lage plass for god kvalitet. Bevisstheten om kvalitet må ligge hos alle instanser. Arkitektene utfordres til å se på hva rammene betyr for arkitekturen i byggeriet. Og vi må snakke om helende arkitektur!
Alle sykehus er ulike byggerier med ulike situasjoner, programmer etc. Ved å utlyse en arkitektkonkurranse kan kvalitetsmål synliggjøres og etableres tidlig, med respekt for de arkitektoniske prioriteringene.

Forskeren Stefan Lundin avsluttet debatten med et blikk til Sverige der arkitektene våget å publisere den tidligere nevnte kronikken; utgangspunktet var at arkitektene ikke ønsket ansvar for utviklingen og derfor ville si fra, og i forlengelsen fikk de kontakt med styrende ledd i Sverige.
 
Inger Johanne Rushfeldt, Arkitektforum for helsebygg