2017:3 HMT Repotasje
Det blomstrer i Nederland
Overføringsverdi fra gode eksempler
Nederland er et foregangsland for eldreomsorg. Befolkningsutviklingen viser økning av andelen eldre og antall personer med behov for omsorgstjenester pga. høy alder. En bærekraftig omsorgstjeneste tilsier nye tjenestetilbud og boformer for å støtte organisering av tilbudet. Hvilken overføringsverdi har nederlandske modeller for bomiljø for eldre til norske forhold? Hva inspirerer og hva kan vi lære fra Nederland?
Fagmiljøer innen omsorgstjenester og helsebygg i de nordiske landene har nytte av dialogen med nederlandske kolleger. Nordiske politikere, kommuner og faggrupper drar på studieturer til nederlandske sykehjem med fokus på økt livkvalitet for beboerne. I september 2014 besøkte helseminister Bent Høie «demenslandsbyen» De Hogeweyk i Weesp utenfor Amsterdam. Landsbyen har hatt mange besøk fra Norge, og flere norske kommuner ser nå på lignende konsepter i planlegging av sykehjem for personer med demens. Arkitektforum for helsebygg reiste i oktober 2016 på studietur til sykehus og helsebygg i Nederland. Jeg la til to nye sykehjem, pilotprosjekt anbefalt av sentrale personer innen helseplanlegging i Nederland– Humanitas Deventer og Reigershoeve.
Overbyggingen av den norske omsorgstjenesten fremover er tanken om personsentrert omsorg. Utgangspunktet skal være den enkeltes ønsker og behov. Det krever nytenkning i utforming av bygg og gode prosjekteksempler er verdifulle. Det er lett å tenke «slik gjør vi det her» og overføre beskrivelse av funksjoner i eksisterende bygg til kravspesifikasjon for nytt prosjekt. Men det er nyttig å la ideer fra andre prosjekter bli innspill og «ville» ideer som vurderes i en viktig, blomstrende idedugnad og analyse i tidligfasen av prosjektet.
De Hogeweyk landsby
I området Weesp utenfor Amsterdam ligger et sykehjem som i flere år har vært en inspirasjon for nordiske politikere og planleggere. Stifterne av sykehjemmet, med medstifter Eloy van Hal, hadde en klar visjon og har gjennomført visjonen til et tydelig bygget konsept. 150 beboere er bosatt i 23 boliger langs gater i landsbyen. Hver bolig er en bogruppe på 6-7 personer. Hver bolig representerer en livsstil – borgerlig, tradisjonell, kunstnerisk, osv. Beboerne tildeles plass i bolig etter hvilken livsstil de hadde tidligere. Eloy van Hal har erfart at nordmenn har vanskelig for å akseptere inndeling i bogruppe etter tidligere livsstil. Andre deler av konseptet er enklere for oss å forstå.
Konseptet er å skape en atmosfære hvor beboerne føler seg trygge, hvor de blir sett som den personen de føler de er og kan fortsette livet de hadde før de flyttet hjemmefra. «Kuratert komfort» , eller styling som vi er kjent med fra boligannonser, gir en følelse av å bo hjemme. Sansene husker når hukommelsen svikter.
Mellom teater, pub, kafe, butikker og park kan beboer og pårørende komme og gå som de vil. Beboerne er frie til å gå ut fra egen bolig når de vil. Siden dette minner mye om en frihet man hadde tidligere, blir det mindre frustrasjon. De fysiske omgivelsene, bygg og gater, gir en form for normalitet ved at man ikke møter stengte dører.
De Hogeweyk er et skjermet miljø for å sikre at beboerne ikke utsettes for farer de ikke takler. Arkitekturen er en tilsiktet, men ikke tydelig, barriere for å ikke gå ut i byen. De fleste beboere har fremskredet demens og vil ikke ha mulighet til å håndtere f.eks. trafikk situasjoner, eller finne veien tilbake hjem. Er ikke dette den samme sikkerheten vi gir barn i barnehage som ikke håndterer trafikk situasjoner? Frihet innenfor forståtte rammer.
Aktivitetene tiltrekker seg folk fra nærmiljøet. En god restaurant brukes av mange som bor og arbeider lokalt. Livet som leves i landsbyen speiler mest mulig hvordan livet leves ellers i byen.
Sykehjemmet er basert på at de seks pilarene i filosofien – gode omgivelser, livets gleder, ansatte og frivillige, helse, organisasjon og livsstil – til sammen skaper et godt miljø som gir mennesker psykologisk velvære. Anlegget er heldøgnsbemannet. Frivillige går gjennom en grundig opplæring for å styrke motivasjon, kompetanse og lojalitet til å bli over tid. Jeg opplevde selv tilfeldig å møte på frivillige som uttrykte hvor bra det er å være frivillig ved De Hogeweyk. Med et stabilt frivillighets-korps på 140 mennesker, er det sikkert noe å lære for flere av oss!
Humanitas, Deventer
Humanitas-hjemmet i Deventer har 160 beboere, hvorav 30 har demens. Det er også omsorgsboliger knyttet til sykehjemmet. Da Gea Sijpkes overtok som leder tenkte hun at det var for stille i korridorene i det store sykehjemmet. Hun bestemte seg for å gjøre noe ingen nederlandske sykehjem hadde gjort, introdusere studenter for å skape litt kaos. De siste fire årene har seks studenter bodd gratis der. Det er mange søkere, spesielt fra studenter som kan bruke dette i faget sitt – helsefag, urbanisme, kommunikasjon. Intervjurunder er grundige, de motiverte siles ut, og jeg snakket med Jurriën Mentink. Han har bodd der siden programmet startet for fire år siden.
Studentene bor på egne rom i bogruppene, som andre beboere. Til gjengjeld må studentene bruke 30 timer hver måned sammen med de andre beboerne. Ingen overvåker studentene. Systemet er basert på tillit.
Ifølge direktør Gea Sijpkes skyldes suksessen at prosjektet dekker to behov: studenters behov for bolig og voksne menneskers ønske om å sosialisere med en yngre aldersgruppe. Studentenes hverdag med venner, kjærester, forelesninger og eksamener bidrar med nye impulser. Gode samtaler om studier i dag eller om gamle dager, rullestolsløp i korridorene, dansekvelder og felles interesser visker ut aldersforskjeller. Beboerne i begge aldersgrupper trives.
Hoveddelen av sykehjemmet er et tradisjonellt institusjonsbygg med lange korridorer og store avdelinger. Men inne i denne rammen er det etablert et annerledes sykehjem, med en aktiv kobling til nærmiljøet og samfunnet rundt.
På mange vis minnet det om hva som er gjennomført i Oslo i «bedre hverdag» prosjektet – man tar hva man har (et gammelt bygg) og utvikler nye tanker om innhold og pusser opp fellesrom. Det kan fungere bra –forlenger byggets levetid og tester ut konseptet før en større endring!
Reigershoeve-hjemmet, Hemskeerk
Basert på egen erfaring med demensomsorg bestemte far og datter, Henk og Dieneke Smith, seg for å etablere et sykehjem for personer med demens. Her ville de forme omsorgen slik de ønsket den skal være. Etter syv års planlegging åpnet Reigershoeve (hegre på nederlandsk) -hjemmet i 2013. Reigershoeve har 27 beboere fordelt på fire boliger. En av boligene er forbeholdt yngre personer med demens, med diagnose før 65 år. Det er lite tilbud til denne gruppen. Sykehjemmet har vært fullt belagt siden åpningen og har i dag en venteliste på 140 søkere. Konge og statsekretær var på besøk sommer 2016 for en rundebordssamtale om hvordan et lite sykehjem kan være topp i både faglig innhold og økonomi i drift.
Allerede ved åpningen var hjemmets omsorgsfilosofi godt kjent og diskutert i media. Det arbeides ut fra en klar visjon av omsorg for personer med demens, og det kreves at også ansatte følger denne. Jevnlig utdannelse av ansatte skaper faglig trygghet og ansatte som er stolte av sykehjemmet. Dieneke og Henk vektlegger å vise beboerne respekt ved å fremheve at de er en del av en storfamilie. Du som person har noe å bidra med som har verdi for andre. I tillegg vil de at beboerne har en følelse av frihet. Alle skal stimuleres til aktivitet. Et trygt miljø tilbyr hver enkelt beboer kreative eller praktiske aktiviteter tilpasset deres interesser. Beboerne har egne små leiligheter i boligen, så det oppmuntres til å medbringe personlige eiedeler. Egen døgnrytme opprettholdes mest mulig. Familien innvolveres aktivt. En gård er ideelt som konsept, sier Dieneke, ettersom det alltid er ting å gjøre og se på. Gårdskonseptet er inspirert av behandlingsgården De Hagert Wijchen. Mange dyr gir mye aktivitet og det er alltid noe å se på utenfor vinduet.
Arkitekturen er et gårdsanlegg bygget i tre. Atmosfæren er frodig og stimulerende, lys og vennlig. Felleshuset med kafe, malerom, snekkerverksted, kjøkken og servicerom ligger nærmest veien. De fire boligene ligger langs et romslig uterom. Fra hver bolig må man ut for å nå andre boliger og felleshuset. To av boligene har en andre etasje, med administrasjon og familierom for overnatting fordi mange familier reiser langt. I tillegg er det boder og småhus for aktiviteter. Innenfra er det god kontakt med uteområdet. Natur og dyreliv bringes helt opp til stuevindu og terrassen. Slik er det mulig å sitte inne og se på aktivitet ute. Stue og fellesrom har hjemlig preg. Interiøret i fellesrom i boligen for de yngre er tilpasset alder på beboerne. Denne boligen har et spa-bad som brukes flittig.
Uterommet er fylt med aktivitetsskapende apparater, sitteplasser og bocciabane, musikkapparater og fotballbane, frukttrær, bærbusker, grønnsakhage og blomsterhage, geiter og høner, griser og ponnier, katter, ender og undulater. På låven er det veggskjema som viser hvem som mater hvilke dyr denne uken. I tillegg til aktiviteter som ansatte og beboere gjør, er innsatsen fra frivillige, venneforening og familie viktig for å bidra til at det er en frodig og glad atmosfære. Reigershoeve arrangerer både aktiviteter for nærmiljøet og symposier for fagfolk. Venneforeningen, ansatte og beboere bygger og tilfører stadig nye benker, sitteplasser, duehus, kaninfristeder og klatrefjell for geiter. Her er det et superfunksjonelt prosjekt som svarer på en klar omsorgsfilosofi!
Overføringsverdi inn i norske prosjekter
De Hogeweyk er et av flere nederlandske pilotprosjekter som prøver ut nye og banebrytende konsepter. De forskjellige modellene er valgt ut fra visjon om drift, samt tilpasning til lokale behov og ønsker. Hvordan kan de nederlandske eksemplene inspirere norske prosjekter?
I Norge er tjenester til personer med demens og deres pårørende i dag den mest omfattende omsorgstjenesten norske kommuner har ansvaret for. Det arbeides med å utvikle kvalitet og bærekraftige løsninger i alle kommuner.
Det er gode nederlandske eksempler i forskjellige modeller. Nederlendere er av natur pragmatikere og utviklingen i helseomsorg er i stor grad basert på erfaring. Med lokal kunnskap i bunn for norske prosjekter, kan vi bruke inspirasjon og erfaring fra Nederland til å supplere tidliganalyse av prosjektet for å gjøre gode valg.
