2005:2 HMT nyhetsbrev

Nyhetsbrev 2-05: Vente, vente, vente

Det ser ut til å være en trend tilbake til sentraliserte poliklinikker - i hvert fall samler flere prosjekter de store, mest produksjonsrettede poliklinikkene nær sykehusinngangen for å unngå å få pasienter unødig langt inn i sykehuset, redusere bruk av heiskapasitet, osv. Flere prosjekter vurderer selvforsynte dagenheter, sammen med eller mellom operasjonsenheter og poliklinikker. Venting blir uansett en stor logistikkutfordring, med tilhørende behov for lokaler som både styrer pasientstrømmen effektivt og reduserer ulempene for pasienten.

Alle har sittet i et mer eller mindre traurig venterom i en akuttpoliklinikk eller legevakt. Også der produksjonen er mer ordnet må man vente - enten fordi legen bruker lengre tid enn planlagt på en pasient, eller fordi planleggingen er lagt opp ut fra at det alltid må være noen til stede som kan utnytte legens kostbare tid. Blokkbestilling er en saga blott, men sykehusene må alltid ha en liten kø for å kunne opprettholde sin produksjonsvirksomhet. Men er det nødvendig at så mange venter så lenge på virksomhet som det går an å planlegge for slik at venting unngås?

Det er ulike innfallsvinkler til venting. Det ideelle er jo å lage systemer som eliminerer venting fullstendig. Så langt har man ikke fått til dette ved noen sykehus. Ved å ta elektronikken til hjelp har man i beste fall spredd ventingen, og kanskje gjort den mer spiselig. Ved det japanske Kamedasykehuset har man gitt de polikliniske pasientene elektroniske brikker, som gjør at de som kan bevege seg ikke behøver å sitte i egne rom, men kan bevege seg fritt. Brikkene forteller deg når det er x minutter igjen til din konsultasjon, og forteller sykehuset hvor i bygget/ sykehusområdet pasienten er. Ventearealene er redusert til et minimum, noen ulemper redusert, men ventingen er tross alt ikke eliminert.

Tilsvarende tanker er også lansert for engelske og norske sykehus, uten at de så langt jeg kjenner til, ennå er lagt til grunn for planleggingen av lokalene. Ingen av de store, norske sykehusprosjektene har, så langt jeg vet, våget å knappe inn på venterommenes areal. Fortsatt må man vente på undersøkelse og behandling, både i vanlige venterom og i "sekundærventeområder", nærmere det aller helligste. Produksjonen styrer, og ventearealer er tross alt teknisk lite belastede og gir dermed billige rom og kvadratmetre.

 

Det er selvsagt bra å redusere ulemper og kjedsomhet ved ventingen ved å lage "bedre" venterom, med serveringsmuligheter, lekeområder, PC-tilknytning, gode stoler, til og med utsikt til noe annet enn parkeringsplasser. Men er dette bra nok? Finnes mer kreative løsninger? Kan vi forvente bedre forhold når mottoet for planlegging av nye sykehus er "godt nok - og billigst mulig"? Må alle pasienter og pårørende som ikke skal legges inn (for de fleste pasienter har med pårørende) akseptere å vente?

Avlyst konferanse

Beklageligvis har vi måttet avlyse den årlige NSH-konferansen om utbygging av sykehus. Konferansekomiteen klarte rett og slett ikke å få stablet på beina et program som var godt nok, og vi utsetter derfor arrangementet til mars 2006. Da skal vi komme sterkere tilbake, og forhåpentligvis følge opp suksessen fra 2004. Temaet for konferansen blir fortsatt behandling uten innleggelse - og konsekvensene dette får for utforming av helsetjenestens bygninger. Vi trenger en fengende tittel - denne kommer nok snart! Kanskje : "Helhetlige behandlingskjeder - må sykehusbygningene endre seg?"