2016:4 HMT nyhetsbrev

2016:4 HMT nyhetsbrev

HELSEBYGG – MOTOR I EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

Helsebygg i et steds- og byutviklingsperspektiv

26. mai i år arrangerte Arkitektforum for Helsebygg medlemsmøte med tema «Helsebygg – motor i en bærekraftig byutvikling?».

 

Hva kan sykehus bidra med og gi tilbake til de fysiske omgivelsene? Vi ønsket å se på hvilken rolle helsebygg har som del av en bærekraftig utvikling av våre bymiljø og tettsteder.

Temaet engasjerte og nærmere 50 deltakere fikk aktuelle, inspirerende og tankevekkende innspill denne kvelden.

Helsebygg er mer enn sengerom og sengetun. I tidligfase av sykehusplanlegging legges viktige premisser for lokalisering av sykehus. Flere lokaliseringsalternativ i en idéfase munner ut i ett endelig valg av konsept.

Som Randi Grimeland skriver om sykehusprosjekter som arkitektur, i utgave nr. 3 av HMT, jobber mange instanser målrettet for å kunne føre bevis for hvordan våre omgivelser påvirker oss og for å lykkes i å skape helsefremmende arkitektur.

Tre innledere representerte fagfeltene arkitektur, plan og økonomi innen helsebyggplanlegging, og ga oss et bredt og tidsriktig bilde av debatten – eller den manglende debatten? – om hvilke muligheter for samfunnsansvar som ligger i lokalisering og oppføring av helsebygg og sykehus.

Ragnhild Aslaksen fra Sykehusbygg HF delte erfaringer fra St. Olavs Hospital, «Fra idéfase til ferdig sykehus».

Jomar Lygre Langeland, by- og regionplanlegger fra Civitas, har deltatt aktivt i den offentlige debatten og fulgte opp med «Helhetsløsninger for mer attraktive byer og tettsteder – styrking av bærekraftige areal- og transportstrukturer».

Tarald Rohde fra SINTEF Teknologi og samfunn, fikk utfordringen med å samle trådene og se Campus Oslo i den store sammenhengen – «Fra monofunksjonelle megaprosjekter til bærekraftig byutvikling?».

St. Olavs Hospital – bydel i byen

St. Olavs Hospital kan gå foran som et godt eksempel. St. Olavs vinner priser. I Toronto i 2014 vant St. Olavs 7 av 10 priser under en verdenskongress for helsearkitektur; for beste helsefremmende prosjekt, for beste internasjonale sykehusanlegg av en viss størrelse, for kunst og for design. St. Olavs Hospital betegnes som et forbildeprosjekt i verdenssammenheng. Så flott!

Bjørn Remen, den gang direktør for Helsebygg Midt-Norge, uttalte at den internasjonale anerkjennelsen i stor grad hang sammen med mangfoldet av bygninger, gater og parker som sammen utgjør en attraktiv bydel. St. Olavs Hospital glir naturlig inn i byen som et sykehusområde med kvalitet og trivsel for pasienter, pårørende, studenter og ansatte.

Også nasjonalt høster Universitetssykehuset i Trondheim anerkjennelse, med bl.a. Trondheim kommunes byggeskikkpris, Årets bygg, Norsk Forms hederspris, Norsk bolig og byplan pris og statens pris for Attraktiv by 2015.

Trondheim kommune og St. Olavs hospital, ved Helse Midt-Norge, vant prisen for "Attraktiv by" 2015 med et forbilledlig byutviklingsprosjekt som viser hvordan man kan drive fram bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. En viktig suksessfaktor var at kommune og staten gjennom samarbeid klarte å holde fast ved denne til tross for tidvis massiv negativ medieomtale.

Hvor fører dette oss?

At St. Olavs hospital er lagt til bykjernen i Trondheim viser at et sykehus har mulighet til å spille en større rolle gjennom å bygge en by, og ikke kun være en institusjon, ifølge juryen for prisen Attraktiv by.

Hele sykehusområdet, som rommer både sykehus- og universitetsfunksjoner, har gjennomgått en transformasjon og fortetting. Viktige historiske bygg er blitt tatt vare på, mens andre har blitt erstattet av nye og mer rasjonelle bygg. 80 prosent av bygningsmassen er ny.

«De siste ti-årene har vi sett flere eksempler på at sykehus og andre offentlige institusjoner har blitt lagt utenfor byene i Norge. (…) Positive ringvirkninger oppstår i mye mindre grad når man lokaliserer et sykehus til et jorde enn når man knar det inn i en eksisterende bystruktur», sier juryleder Erling Dokk Holm.

Ragnhild Aslaksen fortalte om et universitetssykehus som ble planlagt med nærhet til universitetet og forskningsmiljøer i byen. Tverrpolitisk enighet om å bygge nytt region- og universitetssykehus på samme tomt som det gamle, ga et prosjekt med sentral beliggenhet, mulighet for gjenbruk av bygninger og nærhet til kunnskapsinstitusjoner.

Sykehuset ble planlagt med kvartalstruktur og som en integrert del av byen. Byggene skulle være som «vanlige» hus, passe høye, passe dype. Målet var å bevare normaliteten og bidra med positive sansestimuli.

Prosjektet hadde planer for offentlige gaterom, parker, plasser og gårdshager. Et sterkt fokus på grøntstruktur med prioritering av grønne elementer og tilgang til hager og natur.

I hver 1. etasje er et mindre areal til utleie for kiosk og lignende og det er kantiner åpne for alle.

Gjennomføringen var samordnet mellom byggherreorganisasjon og kommune, dette var viktig for å kunne bygge i byen. Trondheim kommune var tidlig ute med samordnet areal- og transportplanlegging. Og konseptet ga rom for fleksibilitet ved endringer og organisasjonsutvikling, samt reservekapasitet for senere utvidelser.

For St. Olavs Hospital er sykehusområdet koblet til resten av byen, og det er mulig for en stor del av ansatte og studenter daglig å komme seg til og fra sykehuset med sykkel og kollektivtransport.

Sykehus er transportintensive institusjoner med tusenvis av daglige transporter for ansatte, pasienter, besøkende og servicepersonell. Lokalisering må ta høyde for påvirkning på biltrafikk og co2-utslipp, det viktigste miljøvalget.

Med bil eller sykkel?

Jomar Lygre Langeland tok opp en bekymring for våre bygde omgivelser framover og for transportkonsekvensene av lokaliseringsvalg. Han skrev i en kronikk i Adresseavisen i 2015 om kunsten å feil-lokalisere statlige sykehus:

«Sykehuslokalisering i Norge fremstår som kunsten å velge mellom usentrale tomtealternativer, gjerne jorder, skogholt eller nedlagte industritomter utenfor byer og tettsteder. Særkrav, spill mellom kommuner og støy preger beslutningsprosessen. Hvorfor blir det slik?»

Utforming av våre tettsteder har store konsekvenser for transport og bærekraft.

Hvorfor ønsker staten å lokalisere sykehus utenfor byer og tettsteder, der få eller ingen kan gå eller sykle til jobb, der kollektivtilbudet er mangelfullt og slik at byer og tettsteder risikerer å tappes for innhold og attraktivitet?

Helseforetakene har et ansvar for og en oppgave å drive region- og byutvikling, med lokalisering av offentlige tjenestetilbud, besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.

I Nasjonal transportplan 2018- 2029 styrkes budskapet. Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gåing og sykling.

Trondheim er et eksempel på å få det til. Kanskje hadde de lært av en tidligere feil-lokalisering med universitetet lokalisert på Dragvoll?

Nye mastodonter eller ..

Tarald Rohde påpekte at størrelsen på moderne sykehus tilsier at vi snakker om egne byområder, ikke «ett» sykehus. Rikshospitalet, som ble planlagt i -89, er eksempelvis på størrelse med Røros sentrum. Sykehus er store og viktige bygg, med arbeidsplasser for mange yrkesgrupper. Etter endt arbeidstid forlater folk området og går et annet sted. Sykehuset er som følge av sin funksjon ikke sted for et pulserende byliv. Samtidig utelukker det ikke opphold. Det kan inngå som en sentral arbeidsplass i en vekselvirkning med byen, som det er gjort i Trondheim ved St. Olavs Hospital.

Rohde uttrykte videre at vi må se på hvem sykehusene er til for. Det er viktig å sette pasienten først, og så tilpasse sykehuset. I Oslo-området ligger alle sykehusene på en streng. Den planlagte mastodonten Oslo universitetssykehus, Campus Oslo, ser ut til å brytes opp, og lokalsykehus på Aker prioriteres. Trolig en bedre løsning, et stort sykehus er ikke nødvendigvis bedre enn et lite. Ved å desentralisere kan det tilrettelegges for større nærhet for flere, og for bedre muligheter for integrering i bymiljø. Helse Sør Øst´s motto: desentralisere det man kan, sentralisere det man må.

Helse Sør-Øst besluttet i juni en videreutvikling av Oslo Universitetssykehus som tre sykehus; et lokalsykehus, et regionsykehus og et spesialisert kreftsykehus.

Debatt

Etter interessante innlegg var det mange innspill og engasjement rundt saken.

Hva kan vi så lære av St. Olavs Hospital. Sykehuset ble planlagt for 20 år siden og det er behov for en objektiv evaluering. Hvordan fungerer helsebygg som har vært i bruk en stund?

I dag er det mange ulike designområder og mange parallelle diskusjoner.

Sykehusbygg HF ønsker å legge til rette for evaluering.

Det er en utvikling mot digitale løsninger, endret infrastruktur og flere sykesenger overføres fra sykehusene til kommunal helsetjeneste.

Tomtevalget må ikke bli redusert til et valg mellom «kompromisstomter» som ligger midt imellom de sykehusene som skal erstattes. Vi må tørre å spørre hvilken tomt som kan brukes strategisk for å nå målet om bærekraftig lokal by- og tettstedsutvikling.

Det blir spennende å oppleve det videreutviklede, gode byutviklingsprosjektet!

Om Attraktiv by 2015 – et prosjekt til etterfølgelse

St. Olavs Hospital er en storartet demonstrasjon av hvordan stat og kommune sammen kan optimalisere sine ressurser, og viser at det ikke er en konflikt mellom god sykehusutvikling og god byutvikling. St. Olavs Hospital illustrerer gevinstene ved at staten har et strategisk perspektiv på sine investeringer, og at kommunene ser at produktiv statlig lokaliseringspolitikk forutsetter sterk egen kompetanse og kommunal fortettingsstrategi.

Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, ved Helse Midt-Norge har planlagt og realisert et prosjekt med stor kvalitet i så vel hovedgrep som detaljer, og står fram som et eksempel til etterfølgelse.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/trondheim-vinner-av-attraktiv-by-2015/id2414904/

Inger Johanne Rushfeldt